Bokelskere.no

Er det seriøst bare jeg som syntes denne boken generelt var drit kjedelig ? Greit med noen morsomheter innimellom men de ugudelig langtekkelige beretninger om Dulcinea del Toboso og alt annet mellom himmel og jord tok nesten knekken på meg..

Det er nok bare du som mangler humor. Serriøst asså... (og tålmodighet...)

Jeg leste hele boka ... Hvor mye mer tålmodig mener du jeg bør være ? Og angående humor så blir det vel litt dumt å si jeg ikke har det fordi jeg ikke liker noe du liker ... ?

Du skal ha ros for tålmodigheten, det er sant....

Denne boken er en av uhyre få jeg faktisk har avbrutt lesingen av. Jeg har nærmest tvangstanker om at når jeg begynner på en bok så skal jeg da lese den ferdig, men her klarte jeg bare ikke mer etter hundre sider eller så. Og jeg har fullført absolutt hele Bibelen...

Jeg pleier vanligvis å like slike bøker, men denne boken var bare så irriterende at jeg fikk helt angst av å lese den. Jeg likte over hodet ikke persongalleriet i boken, i tillegg til måten historien ble fortalt på. Og handlingen var jo så kjedelig?

Veldig skuffende, ettersom boken jo har blitt skrytt opp i skyene og kåret til verdens beste bok av forståsegpåere.

En del av problemet kan har vært de 50 ++ sidene jeg leste først om hvor fantastisk den var.. Selve historien var morsom nok men alle de lange laaaaaange talene var nesten uutholdelige spesielt de om dulcinea som kom gang på gang. Figurene i selve romanen var morsomme og interessante nok men jeg mener boken kunne vært kuttet ned betraktelig !

Du er nok ikke alene. For min egen del har jeg imidlertid aldri kost meg like mye med en bok som med denne, og aldri hatt like store problemer med å ta opp en annen i etterkant - det var ikke noe som kunne erstatte den. Det eneste jeg kan si imot den er at den har gjort meg bortskjemt.

Du er sikkert ikke den eneste, men for meg er det vanskelig å forstå en slik vurdering. Nå har jeg "bare" kommet til side 500, men jeg storkoser meg og nyter å bare være i denne romanen. Jeg opplever at man kan lese den som ren underholdning (men det fungerer vel ikke om man synes den er "drit kjedelig"), men det er også mange lag å grave seg videre ned i her.

I går ble jeg ferdig med boka. Jeg kan ikke huske siste jeg brukte så lang tid på en bok, men så var da også leseopplevelsen en av de største.

For en genial roman! Metaperspektivene, komikken, leken med sannhet versus historiefortelling...alt dette ville fått meg til å kalle boka "postmoderne" om den ikke hadde blitt skrevet for fire hundre år siden. Jeg ble rett og slett tatt på senga over hvor selvbevisst romanen var, i positiv forstand.

Og om karakteren Don Quijote selv er minneverdig nok, så endte Sancho Panza opp som en av mine største litterære helter.

Jeg må noe beskjemmet innrømme at Don Quijote for meg slett ikke var den store leseopplevelsen jeg hadde håpet på. Boka ble lest sammen med 15 andre i leseselskapet jeg er med i, vi tok tak i navn, historiske hendelser og andre referanser og vi diskuterte. Hele prosessen tok to (!) år. Først likte jeg boka godt, men etter hvert syntes jeg at de samme poengene gjentok seg. Spesielt gjelder dette den andre delen. Det sies jo at Cervantes skrev den fordi en eller annen sjarlatan allerede hadde gitt ut del 2… Boka var slett ikke dårlig, den svarte dessverre bare ikke til de høye forventningene jeg på forhånd hadde.

En ærlig sak! Jeg har ikke kommet så langt i del 2 ennå, så kanskje vil jeg gå lei. Kan det være at akkurat denne boka egner seg bedre for ensom lesing enn mange andre? Det er noe med tempoet og det fabulerende i samtalene... En dristig påstand, for jeg vil gjerne også benytte sjansen til å rose leseklubben deres: gjennom andre poster du har skrevet har jeg fått med meg hva det går ut på, og jeg må bare få sagt hvor utrolig flott det er å vite at det finnes slike som dere! Skulle gjerne gitt 100 stjerner til hele klubben! (Digresjon slutt)

Jeg leste boka nå til nyttår, skulle bli med i leseselskapet sammen med Anja og ville ha de samme litterære referansene som de andre, i tillegg til at boka nødvendigvis er et must for enhver som liker litteratur.

Boka var ferdiglest på en uke og jeg syntes at den var svært fornøyelig. Uten sammenligning forøvrig føler jeg at Den skarpsindige... Har mye til felles med Cervantes sin samtidige William Shakespeare. Det er komedie med sterke innslag av tragedie, og de forskjellige opplevelsene til Don Quijote og Sancho Pancha er i seg selv små skuespill, nesten avsluttende historier som noen ganger er komiske, andre ganger tragiske. Kanskje det er en grunn til at mange har problemer med denne romanen, man starter stadig vekk på en ny historie i den samme historien, og faren er da at man føler at man har hørt historien før. Faktisk litt som når man leser Shakespeares samlede skuespill.

Det er godt mulig du har et poeng: kanskje jeg ville fått noe annet ut av boka om jeg leste den i eget selskap? Det å bruke så lang tid på ei bok kan føre til at leseren ikke greier å holde tråden, eller som jeg gjorde i dette tilfellet: gå lei. Bøkene vi velger å lese i leseselskapet er bøker vi kanskje ikke ellers ville gått løs på og jeg må si jeg er veldig glad for at jeg har lest Don Quijote. Ikke bare på grunn av boka i seg selv, men også fordi den er ett av de viktigste referanseverkene innen litteraturen.

Jeg føler meg utrolig privilegert som har fått lov til å være med i leseselskapet. Kjempet meg først til en plass (jeg var den gang mye yngre enn de andre)… Følelsen av å bli en del av en slik gjeng kan bare (nesten) sidestilles med å ha oppdaget dette nettstedet. Det er så godt å vite at andre deler den samme lidenskapen som for meg til tider er altoppslukende.