Bokelskere.no

Jeg skrev særoppgave om barnemishandling, og denne boken leste jeg to ganger. Det river fremdeles i kroppen når jeg tenker på Flasselasse som ble tvangsskrubbet med harde børster så hardt at blodet rant.

Da har jeg lest denne boken igjen. Det er så mange år siden jeg leste den sist at jeg kun husket den i grove trekk, men jeg husker at den gjorde inntrykk på meg. Det gjorde den nå også, kanskje enda mer enn den gang, fordi jeg nå er voksen om mer i stand til å ta historien mer inn over meg.

i etterordet til min utgave av boken står det kort om mottagelsen denne boken fikk da den kom ut, det ble nektet for at barnehjemsbarn ble behandlet som i boken. Det er interessant, siden vi nå vet at det Scott beskriver faktisk har forekommet, det gjør vel boken enda sterkere egentlig.

Jeg er glad jeg fant igjen denne boken og fikk lest den en gang til. Jeg kommer nok til å finne den frem og lese den senere også.

Ja, det er en sterk historie om barnehjemsbarn som bl. a. ble utnyttet og brukt som gratis arbeidskraft.
Det er trist å lese hvordan voksne mennesker kunne oppføre seg mot barn i sårbare situasjoner.
Gabriel Scott får ned på papiret de tanker og følelser hans hovedperson i boka har på en troverdig og flott måte.
Når boka hans kom ut i 1939 burde det har ringt noen "bjeller" hos både den ene og den andre, men det fortsatte på samme vis i mange år. Med denne boka tar Scott ansvar og tar et oppgjør med de ansvarlige og forteller om forholdene.
Ei god og viktig bok som er til ettertanke om ting som har berørt altfor mange i nær fortid.

Det burde vel fortsatt "ringe bjeller" hos noen hver av oss. Barn er og blir vergeløse, og makta rår, det ser vi mange eksempler på den dag i dag. Jeg synes Gabriel Scott treffer oss godt med sin "hilsen" forrest i boka: ALLE MEDSKYLDIGE TILEGNET.

Og diktet som innleder historien, er en besk anklage - som i denne strofen, for eksempel:

Og du min søster og du min bror
ser togene vandre av sted.
Og vi stiller oss op i de tauses kor
og lar dem få vandre i fred.
Vi står der i stramme rekker og ser,
og vi løfter ikke en arm.
Vi gjør som levitten, som Pål eller Per,
og vi tier til all denne skjensel som skjer,
mens vi burde skrike av harm!

Jeg hadde ikke lest denne boka før nå. Det var på tide.

Takket være din omtale her så husker jeg at jeg har lest denne boken. Det var på ungdomsskolen, og alle andre i klassen syntes den var kjedelig, men på meg gjorde den stort inntrykk. Siden har jeg glemt navn på både bok og forfatter og har tenkt at det ville være umulig å forsøke å finne den igjen når alt jeg husket var at det var en norsk klassiker. Men nå har jeg nok funnet den, og skal huske den, så takk for det.

Så bra da Solveig at jeg kunne bidra med å friske opp minnet om denne flotte og autentiske boka. For det var jo slik det var for mange på mange slike og lignende steder, om ikke enda værre

Jeg opplevde boken som viktig og har hatt veldig lyst til å lese den igjen som voksen, og takket være din omtale så kan jeg nå gjøre det.

Denne boka av Gabriel Scott har jeg ikke lest ennå, men har den på vent. Leste Jernbyrden 1og2 for et par år siden, og den fikk meg til å både dra på smilebåndet over hans omtale av sørlendingen og rystes over deres slit for å overleve langs sørl.kysten(Høvåg) fra 1768 og utover.Likte veldig godt bruken av dialekter i boken. Har selv bodd i disse traktene, og det ble litt "som å gå på gjengrodde stier."
Hadde store planer om å få med meg oppsettingen av Jernbyrden i utendørsamfiet i Høvåg da det ble satt opp for noen år siden, men fikk det desverre ikke til. Har hørt at det muligens skal settes opp igjen.

Har ikke lest "jernbyrden" ennå men skal gjøre det før jeg skal se forstillingen som blir satt opp igjen i Høvåg i slutten av juni. Jeg har nå lest flere av hans bøker og liker hans fortellermåte og satser på å lese det meste av hans forfatterskap.
Han var venn med min venninnes bestefar som bodde i Høvåg og jeg har sett bilder av de sammen, litt artig :)
Her kan du se annonsen.

Tusen takk!!! Har allerede kontaktet fam for å få tak i billetter til en av forestillingene. Foreløpig har jeg bare lest "jernbyrden" men "Fant" og resten av romanene hans ligger i skal lese hylla. Har selv vært (litt) i Høvåg som barn, og vokste opp på sørlandet, noe som gjør det spesielt å lese en roman hvor en virkelig har bildene og dialektene inne. En forfatter som kunne fortjent en større popularitet blant leserne.

Husker jeg leste denne på barneskolen. Den gjorde sterkt inntrykk, tårene trillet.