Grei krim, men mest bokhyllefyll. Kommer nok neppe til å lese denne boka igjen, men gjerne mer av samme forfatter. Tydelig at dette er en politimann mer enn forfatter, men spennende og interessant nok, med dynamisk persongalleri.
Viser 5 svar.
Jeg er ingen krimleser egentlig, men leser litt krim i ferien. Dette er min første av Lier Horst, og jeg ble ikke veldig imponert. Greit nok, men det var da fryktelig mye klisjeer. Som oppskriften til Atne Antonsen sin sketsj med etterforskeren som stadig "står i stampe" før han straks etterpå snubler over et nytt spor. Jeg har forstått det sånn at han får gode kritikker som en troverdig krimforfatter, og siden jeg valgte å starte med starten, ser jeg jo ikke bort fra at han har blitt bedre med årene. helt grei underholdning var det for så vidt.
Det er lett å se at dette er Horst sin første roman. Ikke bare har han blitt tryggere på sitt eget språk og sin egen fortellerevne i de senere utgivelsene. Han har i senere bøker også evnet å la sin politihverdag inspirere til gode fortellinger. Ikke som her i den første boka om William Wisting å gjenfortelle opplevelser fra egen etterforskning.
For her har forfatteren altså tatt utgangspunkt i en virkelig hendelse i Larvik. Vel. Vi lesere rystes nok langt mindre av brutaliteten i denne fortellingen enn det en relativt nyutdannet politimann opplevde i møtet med ubegripelig vold. Og det er her forfatteren svikter. Han greier ikke å formidle det ufattelige i hendelsen han står overfor på en troverdig måte.
Det mest utilgivelige hos Horst, som han fortsatt etter min mening sliter litt med, men som er påtrengende i denne første boka, er tydeliggjøringen av sammenlikninger og metaforer. Vi lesere er ikke dumme. Vi forstår uglesporet. Vi trenger ikke å bli matet med teskje. Vi forstår egentlig det aller meste før William Wisting begriper det. Én ting er å legge ut spor til leseren slik at vi aner sammenhenger før etterforskeren gjør det. En annen ting er å gjøre detektiven dummere enn han strengt tatt er.
Nei, Horst, dette var en forutsigbar og middelmådig prestasjon. Vi kan egentlig kun takke forlaget for å ha akseptert et så dårlig manus, siden dette ble starten på et ellers ganske så godt krimforfatterskap.
For å være ærlig, husker jeg ikke noe fra boka den dag i dag, og det sier vel egentlig det meste om den...
Synes boka var bra og det ga meg mersmak av å lese mer av samme forfatter. Har nå tilbakelagt 3 til av bøkene hans og er ikke skuffet.
Dette var min andre av ham, og leser nok flere. Akkurat nå leser jeg Odd Thomas; den virker bra:)
Sist sett
