Bokelskere.no

Dette Shakespeare-stykket er det som til nå har fenget meg minst. Jeg lot meg ikke begeistre like mye av språket som vanlig og handlingen var nesten litt… kjedelig? Nåvel, kanskje jeg bare ikke hadde de rette lesebrillene på…

Scenene jeg likte aller best var dem med Lance og hans hund og Lance og Speed. De var ganske underholdene og ordspillene var gode.

SPEED

I tell thee, my master is become a hot lover.

LANCE

Why, I tell thee, I care not though he burn himself in love. If thou wilt, go with me to the alehouse; if not, thou art an Hebrew, a Jew, and not worth the name of a Christian.

SPEED

Why?

LANCE

Because thou hast not so much charity in thee as to go to the ale with a Christian. Wilt thou go?

Så, over til handlingen: De to herrene Valentine og Proteus er gode venner, helt til de begge faller for samme kvinne, Silvia. Silvias far, Duke of Milan, ønsker at hun skal gifte seg med Thurio, men Silvia er begeistret for Valentine. For å hindre at en av disse mennene skal få Silvia, avslører Proteus for Silvias far at Valentine og Silvia planlegger å stikke av og gifte seg, samtidig som han gjør seg til venns med Thurio. Valentine blir bannlyst og Proteus får nå anledning til å gjøre kur til Silvia. Det hele kompliseres av at Proteus’ trolovede, Julia (selvsagt forkledd som gutt!), er kommet for å få tilbake sin kjære og at Valentine møter på en gruppe lovløse. Som seg hør og bør ender det hele godt, men jeg sitter igjen med følelsen av at noe er uforløst i dette skuespillet…?

Dette er det første Shakespeare skuespillet jeg har lest på orginalspråk, og det var tungt, det må jeg innrømme. Jeg fikk litt samme følelsen som når jeg leste Henrik VI, del 1. Ikke spesielt engasjert og når jeg ser tilbake på dette leseprosjektet om et par år, kommer jeg ikke til å huske dette skuespillet som det fremste. Det som dog overrasket meg litt, var de seksuelle referansene som Shakespeare har lagt inn, og som mitt eksemplars kommentator gjorde meg oppmerksom på i sine kommentarer til stykket. Interessant!

Jeg leste stykket på norsk, og på tross av relativt velutviklet, trøndersk koffertfantasi tror jeg, greier jeg ikke å komme på veldig mange eksempler på seksuelle referanser i den norske oversettelsen. Du må gjerne dele noen eksempler fra den engelske med oss andre Johan S. :)

Som AnjaE skriver ovenfor, dette er nok det stykket som har gjort minst inntrykk så langt. Jeg leste litt om stykket rundt omkring, og det virker som kritikerne er enige om at dette er et "nybegynner-stykke".

Stykket tematiserer blant annet mannlig vennskap og dette var i Shakespeares samtid sett på som viktigere enn forholdet mellom mann og kvinne. Dette er en av forklaringene på at Valentine faktisk kan opptre veldig "nobelt" å tilby Proteus å "ta over" Silvia på slutten, selv om Valentine elsker henne og Proteus akkurat har prøvd å voldta henne.

Det er også litt påfallende hvor raskt Proteus skifter mening og plutselig blir forelsket i Silvia i stedet for i Julia. Jeg synes det hjelper å prøve å tenke meg at disse to gutta er ca 17 år, unge og uerfarne, fulle av hormoner, blendet av glansen ved hertugens hoff, lette og lede og at det er konkurranseinstinktet som driver Proteus til å ønske å ta Silvia fra Valentine. Jeg er ikke helt sikker på om Proteus er blitt moden og til å stole på på slutten av stykket. Valentine derimot virker vel som en stødigere kar på tross av misforstått æresfølelse.

Jeg er enig med deg, Karamella, og vil svært gjerne høre mer om de seksuelle referansene Johan sikter til. De gikk i alle fall meg hus forbi, kanskje på grunn av at jeg følte meg som en svært lite inspirert leser da jeg prøvde å komme meg gjennom dette skuespillet…

Ja, Shakespeare hadde vel ikke helt funnet formen ennå når han skrev The Two Gentlemen... Heldigvis, som tidligere nevnt, fantes det likevel lyspunkter underveis.

Er også enig i din analyse av Proteus og Valentine; Proteus virker ganske så usympatisk og, ja, ung. Han er villig til nesten å gå over lik for å få det han ønsker, akkurat når han ønsker det. Er det ikke instant gratification det heter? En slik innstilling til livet og menneskene en påvirker, er etter mitt syn et klart tegn på umodenhet. Selv om Valentine virker ganske veik, er han helt klart en mye mer sympatisk figur enn Proteus, men det skal kanskje ikke så mye til å være det?

Act 1, Scene 2: Julia har mottatt et brev fra Proteus og sier:

"Thus will I fold them, one upon the other;" der Julia sier at hun vil brette brevet slik at navnet Julia blir liggende over navnet Proteus, hint-hint... det fortsetter: " Now kiss, embrace, contend, do what you will." Kyss, omfavnelse, ha sex?, gjør hva du vil!!

Act 2, scene 1, der Valentine og Speed snakker om Silvia og Valentine sier: "In conclusion, I stand affected to her." Speed:"I would you were set, so your affection would cease." Her spiller Speed's svar på at "stand affected..." betyr at Valentine har en ereksjon pga Silvia.

Dette er bare de første eksemplene der kommentøren av stykket i min versjon finner ganske direkte seksuelle referanser i stykket. Nå synes jeg ikke at sex'en er noe hovedpoeng i stykket, det var bare litt overraskende at Shakespeare la inn slike åpenbare seksuelle tolkningsmuligheter i stykket sitt. Men han skrev jo først og fremst for almuen, så det burde kanskje ikke overraske.

Takk, Johan :) Det er klart at hvis man går inn for det kan man nok finne en del sånt ja... Det er vel noe av det geniale hos Mr S, han appellerer til noe hos alle :) Prøvde (med litt skjelvende hender i angst for å havne inn på noe jeg ikke ville) å søke på google på "shakespeare sexual references" og fant en bok som heter "Filthy Shakespeare"! Tror jeg satser på Bloom-boka Annelingua hadde nevnte i "The taming-"tråden...