En helt grei bok, men et par små ting som ødela opplevelsen litt for meg, kan greit nok være jeg henger meg opp i småtterier, men det er slik jeg er :)
Den største av de må være problemene de hadde med å finne holderen med antimaterie, jeg kan vel antageligvis regne meg selv som litt teknisk kompetent, og må si at jeg derfor ikke skjønte hvorfor de forsøkte å spore opp elektronisk stråling i fra klokken på holderen, når du har et trådløst kamera, som sender ut en grei mengde effekt, rett ved siden av beholderen. For meg blir det nesten som å gripe tak i ledningen for å finne en enslig tent lampe som står midt i et mørkt rom, istedet for å følge lyset.
I virkeligheten, hvis de hadde hatt trådløse kamera i Vatikanet, så ville det ikke ha vært noe problem å finne kameraet i løpet av en times tid, selv i det store arealet det er snakk om, da de antageligvis måtte ha vært avhenging av flere mottakere spredd rundt om kring for å ta i mot signal ifra de forskjellige kameraene, og man ville da fort sett hvilken mottaker som tar imot signal ifra hvilket kamera, og ville da begrenset området noe, også hadde det bare vært å kutte de andre kameraene man viste hvor var, også triangulert signalet fra det kameraet som var flyttet.
En annen ting var måten brown først bygde opp karakteren til Carlo Ventresca (Og for de som leste den engelske utgaven og er dårlig på å huske navn, Camerlegno, hva han kaltes i den norske versjonen vet jeg ikke, men et raskt søk fortalte meg at ordet betyr kammertjener på norsk), som en person man kunne like, fremtidsrettet, uskyldig, veltalende og med ei trist fortid, for så å rive bort inntrykket og vise han som en ond person villig til å hensynsløst drepe/ofre andre for å redde den tradisjonelle kirken, for så igjen å prøve å gjenskape han som en uheldig person man skulle hatt medynk for.
Boken fikk egentlig litt for mange vendinger for min del, først over personer jeg antok var onde men viste seg å være det motsatt, også gode som viste seg å være onde, men samtidig var det flere av vendingene som kom overraskende på en, og som faktisk løftet boken en god del kvalitetsmessigst.
Men samtidig ble den ganske lang, den holdt seg ganske spennende imens de jaktet på de fire kardinalene, og tolket de forskjellige hintene osv, og spenningen om de faktisk skulle klare å redde livet til noen av de, men så flatet det liksom litt ut litt etter halvveis, og alt etter materie eksplosjonen ble veldig tamt og lite innholdsrikt sammenlignet med starten og midten av boken.
Kan vel enkelt konkludere med at det egentlig historie og spenningsmessig er en god bok, men ikke en bok etter min smak.
