Bokelskere.no

At jeg i det hele tatt ble oppmerksom på denne japanske forfatteren, skyldes flere tilfeldigheter. For det første at jeg har fått det for meg at jeg skal lese flere bøker av Nobelprisvinnere, og for det andre at en diskusjonstråd her på Bokelskere førte til at denne boka ble spesielt anbefalt. Forfatteren ble tildelt Nobels litteraturpris i 1994, uten at jeg har noen erindring om dette ... Det viste seg helt umulig å fremskaffe denne boka, så jeg måtte til slutt på biblioteket for å få tak i den.

I denne lille, tynne boka er tre noveller samlet. Det er tre høyst forskjellige noveller, men de har det til felles at de er usedvanlig godt skrevet. Noe annet ville vel knapt være å forvente siden forfatteren tross alt har fått Nobels litteraturpris!

I den eldste novellen - "Buskap" - aner vi at vi befinner oss under andre verdenskrig. Jeg-personen er en ung gutt som får dagene til å gå gjennom lek, rivalisering med andre gutter osv. Stort sett skjer det svært så lite i den avsidesliggende landsbyen. Da et amerikansk fly styrter i nærheten og den eneste overlevende, beskrevet som en svær neger-soldat, blir tatt til fange, blir han hele landsbyens naturlige midtpunkt. For noe så eksotisk har de aldri vært borte i før ... Så lenge det er fred, er det ingen fare ... men så snur alt veldig brått og ingenting blir som før.

Novellen "Seventeen" var nok den som gjorde sterkest inntrykk på meg. Vi møter en ung gutt som stort sett føler seg nokså mislykket, helt til han begynner å lefle med høyreekstremistiske krefter. Sånn sett en klassisk historie om hvem som i det hele tatt blir ekstremister.

I tittelnovellen møter vi en mann som hele tiden omtales som "den fete mannen". Han har et mildest talt uavklart forhold til sin mor. Farens siste år og for den saks skyld også hans død er åpenbart omspunnet med mange hemmeligheter, og det fete mannen ønsker at moren skal fortelle om faren hans. Uten særlig hell ...

"Da han var liten hadde moren latt som om hun gikk fra vettet hver gang han prøvde å spørre henne om farens selvpålagte isolasjon og plutselige død, og stengt veien for kommunikasjon på den måten."

Spørsmålet er om han til slutt klarer å forsone seg med seg selv og finne en slags fred.

Jeg synes det var spennende å få kjennskap til denne lille novellesamlingen! Det er noe spesielt med nordmenn og japansk litteratur! Dersom jeg en eller annen gang skulle komme over noen flere oversatte bøker av denne forfatteren, kommer jeg til å kaste meg over dem!

Fikk tid til å lese denne i dag. Den var velskrevet og sterk. Spesielt den Buskap om "negersoldaten" som ble betraktet og behandlet som et dyr, likeså den om "galskapen" og faren som var så knyttet til sin tilbakestående sønn at han til og med opplevde hans smerte.. De tre novellene ga alle rom for flere tolkningsmuligheter. (Ville være høyst interessante å drøfte i en lesesirkel)

Jeg er helt enig med deg, men det vet du jo allerede. Hos meg var det vel "Buskap" som satte de sterkeste sporene.

Når det gjelder andre norske Oe-oversettelser vet jeg at Deichmanske bibliotek har flere. Jeg har ikke lest noen av disse, bare "Nip the Buds, Shoot the Kids", som er å anbefale om man leser engelsk.

Ja visst! Det var jo nettopp du som anbefalte denne novellesamlingen! ;-) Og jeg er veldig glad for at jeg ble kjent med den! Kanskje jeg rett og slett burde lese den novellen du nevner på engelsk!

Ja, nå bladde jeg i den og ser det er en novellesamling. (Har den liggende på nattbordet, og den står snart for tur)...jeg skal lese innlegget ditt mer nøye, når jeg har lest novellene selv...jeg har også satt meg fore å lese noe av de Nobelprisvinnerne som er "ulest" hos meg.