Folk ved sjøen er den fjerde boken jeg har lest av Johan Bojer. Så jeg begynner å kjenne ham litt nå, synes jeg. Bojer har vist seg å være en mester i å skildre små mennesker på godt og vondt - vi får hat og kjærlighet, smålighet og storsinn, innfulhet og dyp troskyldighet. Og innimellom, som vi gjennomlever hardt slit og dyp fortvilelse sammen med menneskene vi møter, glimter det til i Bojers underfundige humor. På sitt beste er Bojers bøker ikke til å legge ned før de er ferdiglest - og for meg var Folk ved sjøen Bojer på sitt beste.
Dette er historien om folket i den lille, grå stuen på Flata. På Flata er det knapt med mat, og dårlig med det meste - men så skinner solen på dem når odelsgutten fra en storgård oppe i dalen kommer på frierføtter til eldstedatteren i huset. Hu Anne takker ja, og alle tror at nå er Flata-folket berget, nå som de får så gilde skyldfolk. Det blir "storbrøllop" oppe på storgården, og minstegutten på Flata har gått til alle kameratene og til slutt fått lånt seg en bukse uten bøter, slik at også han kan få være med i bryllupet. Bojer tar oss med på bryllupsfeiring tre dager til ende - og så begynner hverdagen, både på storgården og nede på Flata...
Jeg anbefaler Folk ved sjøen - den fikk terningkast seks av meg!
Sist sett
