Bokelskere.no

Noen som sliter med å komme gjennom pliktlesning av Nobelprisvinnere? Noen som sliter med å fortå Nobelprisvinnere? Noen som sliter med å forstå hvorfor Nobelprisvinnerne ble Nobelprisvinnere?

Laga meg ei Nobelprisbokhylle jeg også nå... 113 besøker fordelt på 37 forfattere, så jeg burde ha et godt utgangspunkt for å sette i gang lesing av Nobelprisvinnerne ;-)

Ikledd smoking og med et glass champagne i hånden, vil jeg gjøre et slag for Nobel-komiteens og først men ikke sist bemerke deres usedvanlig VANSKELIGE arbeide, rent foruten det faktum at de alle som deltagere betraktet er født i Sverige. I en atmosfære av et uendelig kor av forslag arbeider de: Er det ikke på tide at den og den skal få prisen snart? Utålmodige stemmer er dette fremført i all verdens presser! med politiske motiver ja, og andre mer finlitterære utgangspunkt ...

Selv må jeg med skam innrømme at jeg har lest over halvparten av Nobelprisvinnerne, og at jeg nok har en ensidig smak i følge enkelte innlegg her på Bokelskere. Men må jeg få gjøre oppmerksom på herr Harry Martinson og hans sci-fi dikt "Aniara (1956) - selv om Martinson måtte svelge Svenske Akademiets underlige beslutning '74 og la ham DELE prisen (med Eyvind Johnson)!!! La meg også få påpeke at en rekke av Nobelprisvinnerne har vært humorister; som John Steinbeck, Isaac Bashevis Singer og at selv om Heinrich Böll, som dristet seg til å skrive om den urkjedelige virkeligheten etter 2-dre verdenskrig i Tyskland (av alle steder), som han vel måtte vente at leserne kunne sovne av, så gjorde han dette på en humørspredd måte som i blant annet "Som en klovn ser det". Sci-fi folket skal vel heller ikke glemme den magiske realismen synes jeg med Marques ...

Nei, mens jeg tar av meg smokingen og feier bort gammel girlander og annet glitrende ubestemmelig materiale, kan jeg ikke annet enn å minne om at foreløpig er fortsatt prisvinneren Jean Paul Sartre den eneste som har lagd skandale i forbindelse med prisutdelingen, ved å ikke komme ...

Artig og klokt innlegg om Nobelkomiteens arbeid. Jeg vil bare korrigere en mulig misforståelse i siste paragraf. Din fremstilling kan oppfattes slik at det ble skandale da hele Nobelkomiteen sto i sin fineste skrud i Svenska Akademiens festsal og ropte opp mannens navn, og han rett og sett ikke var der. Sartre takket imidlertid pent nei for prisen - i forkant av overrekkelsen - og beklaget at det å motta en pris av det muligens mest etablerte litterære forum i Europa ville være en hemsko for ham i hans videre arbeid. Sartre var pinlig opptatt av å bli oppfattet som fullstendig fristilt i forhold til det etablerte. Ikke underlig at dette skjedde midt i radikalismens og frigjøringens 10-år i Europa.

Jeg har ikke et likegyldig forhold til Nobelprisvinnerne, fordi jeg har respekt for at det sitter seriøse folk med peiling på litteratur og foreslår kandidater hvert år. De kandidatene som velges ut, vil som regel være dyktige forfattere med stor produksjon og mange oversettelser i sekken. Om vi liker dem, se det er en annen sak.

For meg har prisen gjort meg oppmerksom på forfattere jeg sannsynligvis ikke hadde lest om det ikke var for den publisiteten en nobelpris fører med seg. Enkelte forfattere ville neppe vært oversatt til norsk i samme omfang, om det ikke var for den samme publisiteten.

Selv har jeg hatt stor glede av å stifte bekjentskap med Pamuk, Naipaul og Coetzee nettopp pga. den omtalen de har fått i norsk presse etter prisutdeligen. Men, som sagt, å vinne en pris betyr ikke at man nødvendigvis liker det forfatteren skriver. Selv har jeg problemer med Saramago og Herta Müller.

Ingen behøver å like alt.

Jeg slutter meg til ditt innlegg! I likhet med deg har også jeg problemer med Saramago og Müller. Og jeg kan føye til Imre Kertesz.

Når det er sagt, synes jeg det er spennende med priser fordi kanskje ellers helt ukjente forfattere fra fjern og nær bringes frem i lyset. Slik får man muligheten til å utvide horisonten. Sannsynligheten for at det er litteratur av meget høy kvalitet som trekkes frem, bør være stor!

Jeg kunne i grunnen ha tenkt med en diskusjonstråd som het: "Anbefal en Nobelprisvinner du tror nokså få har et forhold til!" Jeg ønsker meg nemlig noen input på de av Nobelprisvinnerne jeg ikke har lest noe av enda (ca. 65 stk.). En gjennomgang av listen over tildelinger viste meg at det er mange av forfatterne jeg aldri har hørt om.

For øvrig synes jeg ikke at Nobelprisvinnende forfattere generelt skriver spesielt vanskelig. Dette er en myte som bør avlives med det samme, fordi den utelukkende fører til at for mange opplever en uoverstigelig terskel når de vurderer å nærme seg denne type litteratur. Jeg synes heller ikke at den litteraturen som er skrevet av Nobelprisvinnere er spesielt trist, seriøs eller tragisk. Mange av bøkene er riktig festlige. Samtidig er det kanskje ikke til å komme forbi at flertallet av bøkene omhandler nokså eksistensielle spørsmål. Jeg vil for øvrig protestere sterkt mot at forfatterne som mottar denne prestisjetunge prisen, skriver ensidig litteratur!

Du har noen gode betraktninger, Rose-Marie. Hvorfor ikke starte selv den diskusjonstråden du etterlyser ... :)

;-) Du sier noe! Det tror jeg jammen jeg skal gjøre!

Lykke til med tråden! Jeg vil bare tilføye til din kommentar at Nobelkomiteen sannsynligvis er den fremste amassadør for å gjøre utenlandske forfattere kjent i Skandinavia. Vi er svært introverte i vår litterære andedam. De fleste boksamlinger har en overvekt av skandinaviske forfattere. Tatt i betraktning at vi representerer en brøkdel av befolkningen i Europa, for ikke å snakke om i forhold til resten av kloden, er det en liten wake-up-call hver gang Svenska Adademien annonserer at vinneren er et navn vi aldri har hørt om.

Hvem av dere hadde hørt om Elfride Jelinek (Østerrike, 2004) og/eller Herta Müller (Tyskland, 2009) før de fikk prisen?
Jeg hadde ikke.

Jelinek var ukjent for meg, men jeg hadde faktisk hørt om Fru Müller, da jeg jobber en del i Romania. Jeg må imidlertid innrømme at jeg ikke hadde lest noe av henne før nylig. Det fristet dessverre ikke til gjentagelse. Not my cup of tea. :)

Jeg hadde faktisk lest en bok av Müller, men hadde aldri hørt om Jelinek ...

Jeg syntes det kunne være greit med en lenke til listen over nobelprisvinnerne her i tråden - så her er lenken:

Vinnere av Nobels litteraturpris

Det var smart...her fikk jeg frisket opp litt i hukommelsen, mange gode minner nedover den listen...Wole Soyinka for eksempel var jeg veldig fascinert av i sin tid,husker at noen av novellene hans falt i god jord hos mine elever (Telefonsamtalen blant annet)..Steinbeck, Golding (The Spire), Bellow, Singer. Lessing, Morrison, Becket var/er andre favoritter...

Å ja - Wole Soyinkas Aké - en afrikansk barndom har vært en av mine absolutte favoritter siden jeg leste den første gang som tyveåring! Og likevel har jeg aldri kommet så langt som til å lese mer av ham - det er egentlig ganske talentløst av meg som leser, alvorlig talt! Enda mer å rette på, jaja - tror jeg skal jakte litt på Soyinkas noveller, takk for tipset!

Har nå laga meg ei bokhylle som heter "bøker av Nobelvinnere".
Det var i grunnen både artig og morsomt å finne fram til disse bøkene rundt om i de forskjellige bokhyllene mine. Jeg har registrert både de leste og de uleste og mange av de eier jeg også.
Til nå har jeg 65 bøker av 24 forfattere, går ut fra at flere kommer til, ja det er jeg nok temmelig sikker på at det gjør.

Jeg sliter mer med bruken av "Nobelprisvinnere" som merkelapp og stereoptypt vurderingsgrunnlag ...

Det er ikke noe rarere med den merkelappen enn "krim", "spenning", osv. Om man ser på listen over nobelprisvinnere, så vil man finne svært få bøker innen sjangrene fantasy, sci-fi, krim, osv. De fleste nobelprisvinnende bøker faller innenfor noenlunde samme sjanger.

Så det er ikke forfatteren som er god eller dårlig, det er sjangeren?

Det jeg sier er at flertallet av bøkene som har vunnet nobelprisen er i omtrent samme sjanger. Jeg sier ikke noe om at forfatterne ikke trenger være gode. Selvsagt må man være en god forfatter for å få nobelprisen. Men de som sitter i kommiteen har tilsynelatende sammenfallende preferanse når det kommer til sjanger.

Om man ikke liker en sjanger i utgangspunktet, vil selv gode forfattere slite med å bli akseptert. Jeg liker ikke sjangeren "dype, intellektuelle bøker om tilværelsens lidelse", så selv om forfatteren er veldig flink er faren stor for at jeg kjeder meg halvt til døde om jeg leser boken. Jeg antar de i nobelpriskommiteen har det på samme vis med fantasy.

Uten merkelapper og sterotypier, ingen diskusjon, ingen bokelskere.no, og etter det... bare tomhet

;)

Jeg har slitt med å forstå hvorfor nobelprisvinnere ble nobelprisvinnere. Jeg har slått meg til ro med at de som sitter i kommiteen er veldig opptatte av å framstå som dype og intellektuelle, og derfor setter de som ett av kravene at en bok må være drepende kjedelig og samfunnskritisk for å få prisen.

Smaken er ihvertfall som baken, og jeg deler ikke smak med disse folkene, tydeligvis. Jeg har lest noen nobelprisvinnende bøker, og et par har vært ok, men som hovedregel blir jeg utrolig skeptisk til en bok så snart den har fått en slik pris :p

Som en hovedregel blir jeg interessert og nysgjerrig på forfattere/bøker som blir tildelt (eller nominert til) en eller annen litterær pris (inkl. Nobelprisen).
Derimot blir jeg skeptisk til bøker som blir bestselgere bare pga. markedsføring og mote/kjendisfaktor. Det er som regel ikke noen bakdel at ei bok selger godt, men det bør ikke være bare fordi "alle leser den" eller "alle må lese" den.

Trur jeg ikke har lest en bok av en Nobelprisvinner jeg, ikke engang Hamsun, eller jeg har sett Pan på film da. Men uansett, grunnen til dette er at bøker av Nobelprisvinnere som regel har ett og samme tema i undergrunnen et sted. De handler som regel om sult og fordærvelse og krig og hvordan folk lever og har det rundt om i verden i dag. Og livets skyggeside. Og de er som regel veldig dype og dramatiske. Og alt dette er ikke min type litteratur, det blir for kjedelig og nesten litt for ekte og nær virkeligheten. Jeg vil fordype meg i en bok og komme inn i en fantasiverden. Ikke komme inn i en bok hvor verden er akkurat som den ekte verdenen. Men det er vel sikkert på grunn av disse temaene at de ble Nobelprisvinnere. At boka er basert litt på virkelighet og at de liksom "opplyser" folk om hvilken verden vi lever i. Har en dyperen mening og gir et dypt inntrykk.

Les Steinbecks Cannery Row. Definitivt ikke mye dystert og kjedelig... Bare for å ta ett eksempel! :-)

Morsom mening, men holder den? Vil ikke en "fantasy" bok også speile virkeligheten? (sånn i bunn og grunn slipper ikke de heller unna). Dermed raser litt av argumentasjonen din. Men bevares ... Jose Saramago vil jeg fremheve som en mann som holder et bemerkelsesverdig speil opp for virkeligheten han skildrer. Mye fantasi der gitt ... Nei, ikke vær redd for en tung pris sier jeg, tyngden ligger i prisen og ikke i bøkene. Har hatt fryktelig mye morsomt, og har rømt inn i behagelig mange fantasier gjennom Nobelprisvinnernes ærverdige, men akk så menneskelige klubb.

Jeg sliter med å forstå hvorfor Ibsen ikke fikk prisen!

Der sier du noe ja.:-)

Eller Proust eller Tolstoj eller Strindberg eller Mark Twain og lista er enda lengre.

I begynnelsen (noen vil hevde til og med fortsatt) så var Nobelprisen i litteratur politisk. Men dette er en digresjon.

Det hadde vel med tolkningen av testamente å gjøre, var mange med ham som ikke fikk den av den grunn. (Tolstoj, Strindberg, Joyce etc)

Ja, det er svaret på gåten. Jeg skulle nok heller ordlagt meg teatralsk, forfjamset og med et snev av fortvilelse, f.eks. hvordan er det mulig! hvordan kunne det skje! hva skal det bli av verden!. Det ville uttrykt mer hva jeg mente. ;-)

Også underlig at slike som Nabokov, Twain, Strindberg og Proust ikke har vunnet, but nobody is perfect, antar jeg, heller ikke Svenska Akademien.

Tunge og tunge fru Blom, jeg vet ikke jeg. Jeg tittet på listen over de som har mottatt Nobelpriser i litteratur gjennom tidene og det har jo blitt en del etterhvert. Jeg må innrømmer at jeg har veldig mange tilgode å lese.
Jeg har da lest noen bøker av disse heldige forfatterne og jeg kan ikke si jeg synest de har vært spesiell tunge.

Forferdelig ide du satte meg på, for nå fikk jeg jammen lyst til å utforske dette nærmere, dvs lese minst ei bok av hver Nobelprisvinner.
Men er det bryet verdt?
Er det noen andre som har tenkt samme tanken?

Jeg har vært inne på tanken, på to måter. Dels at jeg skulle lese alle, og dels for jeg ville gi favoritt-tanta mi en bursdagsgave med en bok for hvert leveår når hun fylte jevnt.

Det strandet, for begge tankene, på at jeg ikke fikk tag i alle forfatterne. Prisvinnerne blir gitt ut i ett begrenset opplag, ingen kjøper de og opplaget blir makulert etter en periode. Når jeg nå gikk gjennom lista ser jeg at jeg lyktes å få tag i 32 av forfatterne. Av de har jeg hatt størst vansker med Claude Simon, mannen som skriver uten skilletegn.

Det var jammen et bra antall forfattere.
Fikk lyst til å lage meg ei hylle her inne som heter Nobelpris vinnere så får jeg se hvor mange jeg får tak i. Så får de bli lest etterhvert av de jeg har tilgode.

Jeg har tenkt tanken, men klarte ikke å finne noe av mann nr. 1 (Sully Prudhomme fra 1901) i norske antikvariater, og så langt kom jeg.... Men for de som vil skryte må det jo være anledning til å fortelle hvor mange av de til nå 106 vinnerne man har lest. (Jeg har bare 21 på min liste, og det må da være noe bra her jeg har gått glipp av?)

Det må da være noen der ute som har ei bok av den første Nobelpris vinneren som heter Sully Prudhomme fra Frankrike, har sett eller hørt noen som har bøker av forfatteren.
Kanskje ingen av bøkene hans oversatt til norsk, hvem vet.

God idé! Men det ser ut til at det blir rene detektivarbeidet å spore opp den godeste Sully-Prudhomme - med eller uten bindestrek (jeg oppdaget på amazon nå at begge deler er gangbart). Han later til å være tilgjengelig på fransk og tysk - men norsk og nordisk ser det verre ut for....

Hva med å se på det som en liten konkurranse: hvem blir den første bokelskeren som klarer å skremme opp et eksemplar av skriftstykker fra Sully Prudhommes hånd?

Bokklubben hadde Les Vaines Tendresses av Sully Prudhomme.

capris.no har den også.

Jeg søkte i Nasjonalbibliotekets base, og der hadde de "Lyriska dikter" fra 1901, - det var det eneste nordiske jeg fant av Sully Prudhomme der.

Godt jobba Ellen. Da øker sjansene til å få lese ei bok av den første vinneren, bra.

Det var jo ikke verst - har du bestilt den da, også? Mitt amazon-søk tyder på at han tilhørte symbolistene - sammen med Baudelaire, Mallarmé og så videre. Men han skrev visstnok prosa også - igjen å dømme etter de franske amazon-titlene. Som blant annet viste en nyutgivelse fra 2010!

Jeg har ikke bestilt den (og skal ikke), så nå er det førstemann til mølla:-)

;-)

Du leder foran meg, i alle fall! Jeg er faktisk ikke helt stø i den regningen, for et par av forfatterne/bøkene er det så lenge siden jeg hadde mellom fingrene at jeg ikke er helt sikker på om jeg noen gang leste dem ferdig... (Sinclair Lewis' "Babbit" er en sånn en.) Jeg tror nok jeg får regne slike tvilstilfeller som uleste! :-P Og fraregnet alt som garantert ikke er ferdiglest ligger jeg på... 19. (Men jeg har et par på lur i hyllene, i tillegg, så....)

JA - den tanken har jeg tenkt, og jeg er i gang. Jeg tar det "over langen" - går ikke veldig systematisk inn for oppgaven, leser masse annet innimellom, men innrømmer at jeg er ganske fornøyd når jeg en gang i mellom får "huket av" for en ny nobelprisvinner på min merittliste.

I år kan jeg notere meg for både Laxness og Mahfouz som "nye" bekjentskaper på "nobel-listen min", og TO nye i løpet av et par måneder er nokså selsynt. (Da jeg begynte å lete opp I.B.Singer for noen år siden, opplevde jeg at bokhandel-ekspeditrisen aldri hadde hørt om mannen. Så bare å finne nobelprislitteratur i handelen krever jo litt innsats... Men i dag fant jeg Naguib Mahfouz' Middaq-smuget til 20 kroner i en brukthandel!)

Må likevel innrømme at en veldig stor del av disse prisvinnerne fortsatt fremstår som rimelig obskure for denne leser...

Jeg kommer også til å smugtitte på Nobel-lista som jeg ikke har laget for det har Wikipedia gjort for meg . Fant J.M.Coetze på Fretex i går så det går sakte framover. Jeg kommer heller ikke til å stormlese bøker fra Nobelprisvinnere som jeg ikke har lest noe av men vil ha navnene lett tilgjengelig på min vandring i bruktbok butikker.

Av og til kan man ha litt "flaks" også... På nattbordet i mitt fedrene hjem har jeg for tiden en bok fra 1930-tallet som jeg fant i et av husets mange bokhyller. Jeg hadde aldri hørt om forfatteren, men boken vekket min interesse. NÅ i kveld, etter å ha sjekket Nobelpris-listen på nytt - oppdager jeg at forfatteren Grazia Deledda ble tildelt prisen i 1926! Neste gang jeg oppsøker opphavet, får jeg se å lese boken ferdig. (Tittelen på boken? Vel - Maria et-eller-annet... Tull, nå har jeg sjekket på (engelsk)wikipedia: "Annalena Bilsini" heter boken!)

Og JA - jeg synes absolutt det er bryet verdt!

Ja, jeg har ofte lekt med tanken, men har ikke starta odentlig ennå ;) Men jammen meg tror jeg at jeg skal sette meg opp en liste i kveld over hvilke jeg HAR lest, he he.

Ikke alle er tunge og dystre, jeg vil f.eks. ikke kalle George Bernard Shaw hverken tung eller dyster!

Tunge og dystre bøker kan være interessante og ha litterære kvaliteter utenom underholdningsverdien.
Av og til kan det være svært givende å lese noe som yter motstand og som er tankevekkende/lærerikt (det kan underholdende litteratur også være). Språk og stil har også svært mye å si.
Og jeg har en følelse av at MANGE Nobelprisvinnere ikke skriver/har skrevet så "tungt og dystert" som noen vil ha det til.
Tror mange som unnlater å lese bøker FORDI de er skrevet av en (Nobel)prisvinner går glipp av mange store leseropplevelser.

Heller ikke John Steinbeck og Knut Hamsun. Etter min mening!

Jeg må innrømme at Hamsun syns jeg er tung å komme gjennom, dog syns jeg ikke Steinbeck er så tung nei. Og Toni Morrison er ikke tung :D Mye av Hemingway er lett å lese og Beckett og Marquez. Mahfouz leser jeg nå (Mellom to slott), den er heller ikke tung. Og Lessing er jo ikke tung å lese, men litt dyster lesing ja. Men for all del, det er nok MANGE tunge på vinnerlista også, men det er altså noen enklere innimellom :-P

Jeg har lest Pan, Markens grøde og Sult...

Heller ikke Undset og Morrison :)

Ikke Halldor Laxness eller Naguib Mahfouz heller.