«Of course not. Do not talk sucn manure,» he said, using a stronger, ugly word. (Et eksempel på Hemingways selvsensur anno 1940, side 325. Så hva sa han egentlig?)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Viser 13 svar.

Jeg fant det ganske greit.

– Nei, selvsagt ikke. Kom ikke med slike usederligheter, sa han og brukte et sterkere og styggere ord.

Grunnen til at oversetteren oversetter "manure" med "usederligheter", virker litt underlig på meg, men jeg kjenner ikke foranledningen.

Det jeg fikk med meg av banneord var at "hore" ble brukt en del og forskjellige variasjoner av det; "horesønn", "horesvin".

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Morsomt. Det virker som om den norske oversetteren har brukt et sterkere språk enn Hemingway våget i 1940.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Boken ble første gang oversatt i 1946. Jeg søkte på ordet "hore" i Nasjonalbibliotekets utgave fra 1946, og fant det samme der også. Det som slår meg nå er at kanskje Hemingway brukte "hore" i den første utgaven sin, men har i senere utgaver blitt presset til å endre språket?
Er din utgave fra 1940?

Akkurat nå leste jeg på Wikipedia at U.S. Post Office nektet å sende boken da den kom ut i 1940. Det sier vel litt. Kanskje jeg var inne på noe.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

For whom the bells tolls.
Utgaven jeg omtalte ble utgitt i september 1950. På kolofonsiden er det oppgitt at dette er fjortende opplag siden romanen først ble utgitt i London i mars 1941. Bortsett fra rosende anmeldersitater på omslaget, kan jeg ikke se at det ellers er gjort noen endringer i denne utgaven.

Det er jo verdt å huske på at i denne tiden hadde både D.H. Lawrence og James Joyce opplevd å få bøkene sine forbudt solgt i Storbritannia. Hemingway ønsket ikke å risikere det samme. Han var dessuten på nippet til å gifte seg med journalisten Martha Gellhorn, som boka er dedisert til, og han trengte pengene.

skriv bildebeskrivelse herFor whom the bells tolls. Dette er omslaget til min utgave fra 1950. Sannsynligvis det samme som ble brukt da boka kom ut i London 1941.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I denne artikkelen står det at det var redaktøren til Hemingway som sensurerte bøkene hans, og at han var svært misfornøyd med det. Selv skrev han inn den opprinnelige teksten for hånd i minst to utgaver av A Farewell to Arms og sendte til blant annet James Joyce. A Farewell to Arms kom ut i 1929

Det står også at grunnen til at U.S. Post Office så på For Whom the Bell Tolls som unmailable, var at de mente den var Pro-kommunistisk.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Du er så fabelaktig å finne slike interessante info. Takk.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det var hyggelig sagt, Kirsten.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Du må gi mer for å forstå setningen

Godt sagt! (0) Varsle Svar

«Manure» eller gjødsel var aksepabel ordbruk i 1940. Derimot unngår Hemingway konsekvent å bruke det mer vulgære «shit»,

Godt sagt! (2) Varsle Svar

At Hamingway mente "shit" forstod jeg. Etterlyste du en form for mening?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

For whom the bell tolls
Hvordan er 1940-tallets tabuord håndtert i de to norske oversettelsene, lurer jeg på. I dag er det jo en helt unødvendig omskriving.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har den oversatte versjonen - en eller annen plass hjemme. Så jeg kan ikke hjelpe her - sånn umiddelbart.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.
Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Tine SundalIngunnDemeterTrude JensenEileen BørresenVigdis VoldBerit B LieAnn ChristinKirsten LundHarald KStine SevilhaugErlend Rødal VikhagenIngunn STralteTheaTerje MathisenRune U. FurbergEgil StangelandCarine OlsrødDressmyshelfLisbeth Marie UvaagIna Elisabeth Bøgh VigrePiippokattaTove Obrestad WøienSissel ElisabethKari FredriksenNorahHelena ETrygve JakobsenAmanda AMarianne MStig TTherese HolmDaffy EnglundVidar RingstrømritaolineAnne-Stine Ruud HusevågRufsetufsaWencheMorten Müller