Fra første side starter en nedrakking av det autokratiske Russland. Ingen nyanser klarer jeg å få øye på. Alle systemer er gjennområtten ifølge Beevor, ingenting fungerer knapt, ingenting er av verdi, alt er håpløst og i fritt fall,- moralsk sett. Så legges det på med et vell av detaljer som flere ganger ikke oppleves som treffende, bare få ganger opplever jeg at han har et poeng. Brittene når de går igang med å prøve å skrive om russisk historie går det sjelden bra. Montefiore sin bok om Romanovene var i lengden en skuffelse. Beevor opplever jeg som fordomsfull og klarer ikke å nyansere. Språklig befinner han seg på et medioker plan der leseren bombaderes med for mange detaljer, dette er varemerket til Beevor også i hans bøker årene forut også. Russland trengte revolusjonen, det er det almenn konsensus om, men skal den fortelles på en bredt anlagt måte må Beevor holdes unna tastaturet.
Sist sett
