Alexander (eller er det egentlig det han heter?) har store problemer med sinnet sitt.
Og han blir utvist fra skolen etter en alvorlig voldshendelse. Familien flytter til Norge og morens hjemsted. Det tar ikke lang tid før Aleksander igjen er i alvorlig trøbbel.
Jeg har problemer med å forstå hva forfatteren ønsker å formidle med denne boken. Han skraper bare så vidt i overflaten på det som skal være tema for boken. Karakterene er også merkelig endimensjonale. Vi kommer ikke under på huden noen av personene, ei heller Aleksander. Jeg klarer ikke helt å forstå hvordan denne boken har blitt nominert til Uprisen når det finnes så mye annen god ungdomslitteratur.
Sist sett
