Ragnhild var nettopp ferdig med en mastergrad i russisk da hun fikk kyssesyken, 23 år gammel. Tiden gikk, men hun ble ikke bedre. Det viste seg at hun hadde fått sykdommen ME. Hun møter stadig uvitende personer, og har fått mange rare kommentarer i likhet med andre som lever med ulike "usynlige" sykdommer. I boka skriver hun om sin sykdomsdebut samt kommentarer hun og andre har fått. Hun prøver også å tette noen kunnskapshull og tar bl.a. for seg forskjellen mellom kronisk utmattelse og ME, som mange oppfatter som det samme.
Denne boka kunne jeg ønske at hadde vært pensumbok i legestudiene. Ikke bare fordi den handler om ME, men også fordi mye at innholdet tar for seg hvor lite forståelse man kan bli møtt med når man lever med en såkalt usynlig sykdom, både blant helsevesenet og i samfunnet ellers.
Sist sett
