En spennende og stort sett godt konstruert krim, bevares. Men det tar litt av etter hvert. Ikke minst på slutten, hvor drapsmannen er avslørt og skjulestedet hans invaderes av den ene politibetjenten, etter den andre. Som ofte i krimmens verden har da alle mobiltelefoner sluttet å virke, vær og vind er på sitt mest ufyselige og var det ikke for heltens grenseløse oppfinnsomhet og utholdenhet, ville både han diverse andre av aktørene på den rette siden av loven brent i helvete, bokstavelig talt. Når en bok blir preget av litt for mange slike u-logiske handlinger, blir fortellingen vanskelig å tro på og det hele virker konstruert. Da detter spenningen for mitt vedkommende.
Jeg hadde likevel strukket meg til en femmer, for det er mye bra i boka også.
Men oversettelsen, "da mann"? Den synes jeg virkelig det er en del å trekke for.
Merkelige setningsoppbygning-er, skrivefeil, snodige ord i en ellers litt røff skrivestil; hvem visste for eks. hva Mesén er?
Ikke jeg i hvert fall. Og hvorfor bruke et slikt ord når det finnes gode helnorske alternativer?
Mye annet jeg kunne si, også, men jeg stopper der og nøyer meg med en firer.
Sist sett
