Jeg liker tematikken og dramaturgien i hvordan feminismen sprer seg blant jentene på denne dusteskolen. Men boka fenger meg ikke. I første rekke handler det om språket. tror jeg. Det blir veldig skravlete og barnslig. Og dermed langtekkelig. Samtidig virker det oppstylta og unaturlig på meg, og det siste skyldes nok oversettelsen. Å skille to ballspill fra hverandre ved å kalle dem football og fotball, blir klønete. Og at guttene understreker kjønnsroller ved å bruke uttrykket "Fiks litt mat", klinger ikke godt. Resten av språket står i stil.

Jeg er heller ikke sikker på om boka treffer det norske publikummet helt. Nå kjenner norsk ungdom godt til amerikansk skolehverdag fra TV-serier ol, men der vises glansbildeversjonen fram. Kleskoder er vel ganske ukjent her, i alle fall måten de praktiseres på mange steder i USA. Og jeg tror ikke det ville falle norske jenter inn at et seksuelt overgrep skulle meldes til skolen, ikke til politiet. Nå lærer jo leserne av denne boka disse tingene, men det som presenteres som den største selvfølgelighet i boka, bryter nok med gjenkjennelsen for norske lesere, Og denne genren krever at leseren identifiserer seg med både hovedperson og miljø.

Så njæh...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Viser 1 svar.

Gode poenger. Jeg leste boka på engelsk og er veldig glad for det. Syntes språket fløt fint og virket rimelig troverdig med tanke på karakterene. Og noen få kapitler inn klarte jeg nesten ikke å legge den fra meg! Men du har helt rett i at dette er en bok sterkt preget av amerikansk high school-kultur, med de ulempene det medfører. Til tross for at det var flere ting jeg måtte slå opp underveis (heldigvis lettvint når man leser e-bok:) lurer jeg på om det nesten kan virke mer «fremmedgjørende» å lese en bok som Moxie på norsk enn på engelsk, fordi det blir en litt kunstig blanding av norsk og amerikansk språk og kultur. I fjor hadde jeg for første gang jeg kan huske en leseopplevelse som ble bortimot ødelagt av at oversettelsen ikke funket, uten at jeg vil gi oversetteren skylda for det. Boka var «Det som reddes kan» av Jesmyn Ward, som ikke har enormt mye til felles med Moxie annet enn at begge er satt til USA, men poenget er at ikke alle begreper, uttrykk og konsepter i det hele tatt kan oversettes til norsk på en god måte. Det ER forskjell på «make a sandwich» og «fiks litt mat», «bump ‘n grab» og «dulteklåing»...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

IngeborgConnieCecilie EllefsenEllen E. MartolPiippokattaStig THarald KElisabeth SveeVannflaskeRisRosOgKlagingGunillaElin FjellheimKirsten LundStein KippersundGro-Anita RoenKristin71MathiasAnne Berit GrønbechBård StørekntschjrldBjørg Marit TinholtHeleneJan-Olav SelforsChristoffer SmedaasJulie StensethTurid KjendlieTheaSissel ElisabethSigrid NygaardKristin_Anne-Stine Ruud HusevågEgil StangelandHeidi HoltanMads Leonard HolvikLars Johann MiljesveinBeathe SolbergTanteMamieOddvarGIngeborg G