Bokelskere.no

Fem eller seks poeng til denne massive romanen fra 1820-tallets Paris? Første del om «Hvordan gledespiker elsker» preges av flate,nesten karikerte personligheter. Intrigene er så kompliserte at det er lett å miste tråden. Men boka utvikler seg etterhvert til et medrivende rettsdrama med psykologisk troverdige scener og levende hovedpersoner. Topp lesning!

Som i sin andre romaner er Balzac opptatt av hvordan det franske samfunnet endrer seg i årene etter Napoleons fall. Pengemakten kan kjøpe seg til nesten alt, og penger er forutsetning for å klatre sosialt. Den unge hovedpersonen Lucien kan ekte en adelskvinne og få tittel av marki om han bare eier et stort nok gods, men det er forholdet til kjæresten Esther og den tidligere tukthusfangen Jacques Collin som avgjør skjebnen hans.

På den annen side har Frankrike fått et moderne rettsvesen av uavhengige dommere som ikke uten videre lar seg korrumpere. I denne delen av boka utgjør skurken Jacques Collin den fargerike hovedpersonen som med stor kløkt og forutseendehet prøver å vri seg unna vanskelige situasjoner.

Helge Rønning har skrevet et ypperlig etterord som setter denne romanen i sammenheng med Balzacs øvrige forfatterskap.

Boka kom opprinnelig ut i fire deler over et langt tidsrom. En rekke av karakterene opptrer også i andre romaner og noveller som er oversatt til norsk: Far Goriot, Tapte illusjoner, «Gobseck» (novelle) og I skyggen av Bonaparte, men det spiller liten rolle for lesningen. Med denne boka er jeg kommet meg gjennom det som finnes av Balzacs romaner på norsk. Langt flere burde ha vært oversatt. Hvilket forlag påtar seg oppgaven?

Jeg har, i likhet med deg, lest alt av Balzac som eksisterer på norsk, utenom boka du anmelder her, og er også lei for at at ikke flere bøker er oversatt. Tror forlaget Bokvennen er de eneste som kan påta seg en slik jobb. Andre forfattere som jeg synes er neglisjert av norsk bokbransje er Stefan Zweig og Joseph Roth. Men tror nok vinnninga går opp i spinninga for forlag som påtar seg oversettelses/nyoversettelses-arbeidet med slike bøker, med mindre de for tilstrekkelig tilskudd. De største folagene er jo ikke velgjørere men ute etter fortjeneste. Billig fortjeneste i de fleste tilfeller! Vi prioriterer kanskje norske forfattere litt for mye her til lands.

Vi har visst noen favoritter felles. Du har rett i at i de siste 10-15 årene er det småforlagene som har gjort størst innsats for forfattere som Balzac, Zweig og Joseph Roth. Interessen for Den siste av dem har nok fått stor hjelp av Michael Hofmanns oversettelser til engelsk, som blant annet omfatter hans glimrende avisreportasjer og brev i tillegg til skjønnlitteraturen. På norsk finnes bare essayet «Jøder på vandring» i tillegg til tre skjønnlitterære bøker.

Stefan Zweig står det kanskje ikke noe bedre til med, selv om hans «Verden av i går» blir mye lest enda oversettelsen nå virker gammelmodig.

Av Balzac skulle jeg gjerne sett at man i all fall klarte å få utgitt «Cousin Bette» som regnes blant hans beste.