Bokelskere.no

Hvert år er det titusener, om ikke hundretusener, av flyktninger som prøver å komme seg inn i Europa. Noen via landeveien, innesperret i kontainere eller bagasjerom. En brøkdel har stjålne eller falske dokumenter og nerver av stål (godt støttet av desperasjon) og kommer til Europa via lufta. Men de fleste flyktningene, entrer Europa gjennom Italia og Spania.

Det er sjeldent at vi hører om disse. Deres lidelse og historie er på ytterkanten av vår oppmerksomhets-og interessefelt. Utfordringene, både de juridiske og de humanitære, som er knyttet til dem er såpass skjult bak lag på lag med grenser og byråkratiske og diplomatiske forhandlinger, at de fleste ikke gidder å begi seg ut i den labrynten.

Siden jeg selv var flyktning da jeg kom til Norge for over fjorten år siden, og ettersom jeg har jobbet med flyktningsfeltet i mange år, har jeg en større forståelse for mennesker som immigrerer fra nød og krig, eller på grunn av uheldige økonomiske omstendigheter.

Likevel blir jeg stadig målløs av desperasjonen og styrken til de mange som reiser tusenvis av mil.Via ørken og golde landsskap; over farlige farvann og over eller gjennom piggtråd; forbi kystvaktbåter og noen ganger væpnede lokale som er lei av fremmede ansikter som skyller over deres land i hundrevis eller tusenvis hvert eneste år. Fremmede som er på jakt etter et forespeilt forfjettet land.

"Eldorado" handler om disse menneskene. Når han ikke sitter og samtaler med sin gode venn, den forhenværende ingeniøren Angelo i Catania, kommanderer Salvatore Piracci en fregatt som har som oppgave å bevokte kysten av Lampedusa mot hordene som prøver å komme inn til Europa gjennom dette Sør-italienske paradiset.

En dag blir han oppsøkt i Catania av en kvinne som var en av passasjerene på en av disse båtene. Hun forteller han om sin skjebne, og spesielt om en tragisk hendelse underveis som nå tvinger henne til å reise tilbake til Lebanon for å gjøre opp et regnskap.

Besøket avtvinger ikke bare Piracci tjenesten kvinnen ber han om, men får ham også til å revurdere hva hans jobb egentlig er, og hva det gjør med både han og skjebnene til menneskene han arresterer.

"Eldorado" er fantastisk finstemt bok som glir fremover jevnt og trutt. Lokalitetene er fint tegnet. Karakterene er sympatiske og få. Dilemmaene de sliter med berører, og leseren kan ikke unngå å bry seg om deres skjebne.

Den prisbelønte franske dramatikeren og forfatteren Laurent Gaudé har her ikke bare greid å skrive om en substansiv bok om et aktuelt tema, men han har også greid å skrive på en så enkelt og likefrem måte at det er en ren nytelse. Mindre talentfulle forfattere ville ha dvasket i elendigheten, og sannsynligvis produsert en bok uten noen store nyanser.

Heldigvis er ikke Gaudé en slik forfatter.

"Eldorado" er en varm og god bok.

Les den!

Tittel: Eldorado
Utgitt: 2014
Forlag: Bazar forlag
Sider: 221

Terningkast: 5

Jeg leste denne ferdig i kveld, og er veldig enig med deg. I dag er boka mer aktuell enn noensinne, noe den siste ukas nyhetsbilde har vitnet om. Jeg leste også ferdig "I havet er det krokodiller" forleden.. en litt enklere bok den, men hvor budskapet er viktigst, slik jeg ser det.
Ang Eldorado, tenkte jeg at hvis jeg hadde kunnet fransk, må det ha vært en nytelse å lese den på originalspråket. Jeg senset rytmen i det franske språket, som den norske oversettelsen gjorde det den kunne for å formidle, men norsk er så annerledes, mye kaldere og mindre musikalsk.

Leste ut denne i dag. Ikke så ofte at jeg synes at ei bok både har en bra historie og samtidig har litterære kvaliteter, men denne hadde det - i tillegg til at den har et brennaktuelt tema. Siste del av boka fikk jeg assosiasjoner til Steinbecks "Vredens druer". Det var noe med det poetiske språket, troen på fellesskapet og at han ikke tyr til lettvinte løsninger for å få historien til "å gå opp".
Det var et par steder jeg stusset litt på språket, som når svalene "skrek" og de "knasket" dadler, men det kan jo skyldes oversettelsen. Alt i alt ei lesverdig bok!

Jeg har "Bilal" på leselista mi også. Har du lest den?

Ja, ikke sant - det er en nydelig skrevet bok, og i tillegg aktuell så det skriker etter. Kan godt tenke meg at den norske oversettelsen har noen begrensinger ift det franske språket, ja, så det kan jo hende det er årsaken til det du nevner. Bilal, har jeg ikke lest, ikke Vredens druer heller. Bilal, skal jeg sjekke opp..

Er helt enig. Kvaliteten på språket er på et annet nivå i "Eldorado", sammenliknet med "I havet er det krokodiller".

Jeg må også si at etter at du anbefalte meg "Ikke si at du er redd", har jeg begynt å oppdage flere og flere bøker som handler om dette blant bøker jeg har lest og en del som står på leselista mi. Ikke overraskende er det få (av de jeg har lest) som er like minneverdige som "Eldorado" og den om den tragiske skjebnen til en av mine landsmenn.

Ja, begge de to er veldig sterke bøker. Har du tips til flere bøker på norsk med dette temaet? Marie Amalie har jo skrevet et par bøker, med de har jeg ikke lest.. vet ikke helt hvorfor. Ulovlig norsk er kanskje verdt å få med seg, hva tror du? Og Simon Stranger har skrevet to gode ungdomsbøker; Barsakh og De som ikke finnes..Uff, akkurat nå er overskriften på Kveldsnytt: 900 omkommet.. ( i Middelhavet) de siste dagene..

Tja. Jeg pleier ofte bare å kjøpe slike titler på nett på engelsk. Så de fleste titlene som jeg har er nok ikke på norsk. Men "Båten" av Nam Le og "Buddha på loftet av Julie Otsuka kan anbefales. De handler ikke om afrikanske båtflyktninger, og "Båten" er bare så vidt innom emnet, men jeg likte dem begge. Særlig "Buddha på loftet" . Den har en skrivestil som imponerte meg stort.

Buddha på loftet har jeg faktisk lest (eller hørt på lydbok). Den likte jeg. Sterk og spesiell bok.