Jeg er ganske lett å behage når det gjelder bøker, og som oftest leser jeg bøkene ferdig. Denne gangen valgte jeg riktignok å bryte. Mulig boken en bedre på orginalspråket, uansett synes jeg den norske oversettelsen hadde ett platt språk. Spesielt merket jeg meg adverb-bruken, som gav meg følelsen av at jeg lese en halvgod skolestil. Det var også en del selvmotsigelser underveis, som f.eks. sier hovedpersonen at "stemmen" bare spør henne om ting, og ikke gir henne befalinger, men allerede tidlig i boken sier stemmen "Du må ikke stole på dem, uansett hva de sier".
Det er noen gode sitater underveis, blant annet om tilstedeværelse, men det er ikke noe ny visdom hvis man allerede er litt bekjent med buddistisk filosofi.
Det overnaturlige elementet i boken er heller ikke min greie, og gjør at jeg med en gang mister interessen. Egentlig var jeg litt nysgjerrig på historien til "stemmen", men det platte språket og mangelen på troverdighet i fortellingen førte til at jeg heller søkte en ny historie, i en annen bok...
Sist sett
