En bok som forteller meg noe om at mennesker har lett for å grave seg ned i sine egne problemer, sitt eget mørke. Ofte skal det ikke så mye til for at vi føler oss sett og møtt, og fjerner oss fra mørket. Av og til kan vi være fast bestemt på våre egne mål, helt til vi møter en situasjon som tvinger oss til å tenke annerledes.
Da jeg begynte å lese boka, tenkte jeg at det var galskap å lese en bok som hadde et slikt tema og behandlet det på en slik måte, selv om jeg visste hva slags rykte Arto Paasilinna har. Forfatteren evner å gjøre det mørke lyst, det tragiske litt komisk, og det kommer stadig nye overraskelser og vendepunkt. I stedet for døden, ender mange av deltakerne på turen opp med gode venner, og flere av deltakerne forelsker seg i hverandre.
Jeg gir boka karakteren 4, fordi jeg opplever at den ikke er helt min sjanger. Likevel er den fylt av en humoristisk snert og er skrevet på en fengslende måte. Den gir meg også noen nye perspektiver på et tema som er nedtonet og vanskelig å snakke om.
Sist sett
