Tone Almhjells The Twistrose Key har fått veldig gode kritikker og har blitt sammenlignet meg Narnia og Harry Potter. Jeg bestemte meg for at jeg måtte sjekke den ut. Selv om boka ikke er like god som Narnia og Harry Potter, er The Twistrose Key en veldig god bok, som jeg koste meg med.
Tone Almhjell skrev boka på engelsk, selv om hun er norsk, men hun har oversatt den til norsk ved hjelp av søsteren, Line Almhjell, som boka er dedikert til. Jeg valgte å lese den engelske versjonen fordi boka var originalt skrevet på engelsk, men jeg har hørt at den norske versjonen også er veldig god. Den heter Vindeltorn.
Historien er satt i en annen verden. Lin reiser fra vår verden til Sylver gjennom en sprekk i kjelleren i Mrs. Ichalars hus. Hun reiser med hjelp av en nøkkel, som er formet som en rose med tre torner, og det står "Twistrose" på den. Sylver er en verden hvor alle dyr som en gang elsket et barn lever. Jeg kunne ikke la være å lure på hvor de dyrene som ikke elsket et barn havnet? Hele Sylver er dekket av snø, og det er Vinterprinsen og hans slekt som passer på Sylverdalen. Utenfor et stor gjerde som omkranser Sylverdalen, holder Marerittene til. Der finnes alle skapninger som barn har vært redde for.
Jeg likte ideen godt, og historien er veldig søt, men spennende. Boka var en page turner, og jeg ville hele tiden vite hva som skjedde videre. Hvordan kommer det til å gå? Hva skjer nå? Hvorfor? Var spørsmål jeg stilte meg selv. I tillegg var det deilig å lese en bok som ikke hadde noe romanse knyttet til plottet. Nesten alle ungdomsbøker har det, og jeg pleier nesten bare å lese ungdomsbøker. The Twistrose Key er en barnebok, og de pleier ikke å ha noe særlig romanse knyttet til plottet. Det var fint å lese om karakterer som bare var venner.
Karakterene var veldig søte. Jeg likte Lin, eller Lindelin som hun egentlig heter, godt. Hun var den perfekte barnebokheltinnen. Smart, snill og nysgjerrig, men ikke i overkant; barn kan kjenne seg igjen i henne. Rufus og Teodore var også skjønne. Jeg likte Teodore godt, selv om Lin og Rufus ikke visste om de kunne stole på ham.
Til å være norsk, har Tone Almhjell skrevet en god, engelsk bok. Språket er ikke så veldig komplisert siden det er en barnebok, men jeg synes det var fint. Det passet godt til historien, og jeg likte beskrivelsene. Det var lett å se for seg det som ble beskrevet.
I begynnelsen av hvert kapittel var det en liten tegning. Det er Ian Schoenherr som har illustrert boka. Han er utrolig flink. De små tegningene var veldig søte, og jeg likte dem godt. De passet fint til historien. Det er også Ian Schoenherr som har laget omslagillustrasjonen. Den er nydelig. Omslaget er et av de vakreste jeg har sett i år. Den himmelblå bakgrunnen og de gullfargede detaljene passer utrolig fint sammen. Det er så nydelig at jeg ikke helt vet hva jeg skal si... Vel, det er nydelig!
Til å være en barnebok, er The Twistrose Key en god bok, og det er en veldig god debutbok. Jeg anbefaler den for unge mellom 9 og 13 år helst, men da ville jeg kanskje valgt den norske versjonen, Vindeltorn. Jeg tror dette er en bok som egner seg godt til høytlesing, og at den vil glede både foreldre og barn.
Innlegget ble opprinnelig publisert på bloggen min.
Viser 2 svar.
Høres ut som noe guttungen og jeg bør samlese :-)
Sist sett
