Fredrik Backman er et geni. Jeg startet og lese denne boken for noen dager siden og har siden første side kun tenkt at jeg ønsker å lese mer. Uavhenig av hvor jeg har vært så har jeg egentlig bare ville gått min vei, for å lese mer om Else sin jakt på brevene fra mormor.
For hvor gått kjenner man egentlig noen? Og kan man virkelig kjenne alle sammen? Menneskene vi lever vegg i vegg med, og menneskene vi lever oppå har hver sin egen historie og når man ikke kjenner historien så kjenner man ikke mennesket.
Mormoren til Elsa sender barnebarnet på en rundtur i en blokk fylt med bitre damer, rundtomreisende forretningsmenn, narkomane galninger, fylliker, syke barn og ensomme taxisjåfører og sakte men sikkert får man vite historien til disse menneskene - og man forstår valgene de har tatt og fortsatt tar.
Jeg tørket nok en gang tårene når jeg bladde om siste siden i boken (og med tårene mener jeg så klart den fossen som føk ut av øynene mine).
Man må bare lese denne, man må faktisk det. Hvis ikke kan man sitte i en krok og være et forbanna smarthue.
Sist sett
