Som bokelsker er det vanskelig å motstå «fristelsen» når en bok blir rost høyt opp i skyene. Du må nesten finne ut hva som gjør at mange snakker så entusiastisk om den. «Et helt halvt år» var akkurat en slik fristelse for meg. Boken har flere chick lit elementer. Hovedpersonen er en ung kvinne i midten av tyveårene. Den unge kvinnen vet ikke helt hva hun skal gjøre med livet sitt. Livet hennes blir snudd på hodet når hun en dag plutselig havner i en uvanlig situasjon. Og det er nesten alltid en mann innblandet i situasjonen. Og historien er krydret med humor. En god del humor. Dette er likevel ikke en typisk chick lit roman. Og det er kanskje en av grunnene til at historien har skapte et så dypt inntrykk blant mange lesere.
Romanen kommer inn på ting som det kan være vanskelig å snakke om. Ting som eksisterer i det virkelige liv. Den kommer inn på blant annet livsglede, og hva det vil si å miste denne følelsen. Hovedpersonen blir rett og slett trukket inn i en situasjon der oppgaven hennes blir å bringe tilbake livsgnisten hos en mann som har gitt opp troen på å leve.
Historien vekket flere følelser hos meg mens jeg leste den. Noen ganger kjente jeg frustrasjon. Jeg fikk nesten lyst til å riste karakterene og si «ta dere sammen!». Andre ganger kunne jeg nærmest føle karakterenes sorg. Og noen ganger måtte jeg bare trekke på smilebåndet. Jeg vil si at en roman som kan engasjere leserne følelsesmessig er en god roman. Alt i alt så satt jeg med blandede følelser da jeg var ferdig med å lese «Et helt halvt år». Og det er nok en bok det tar tid å komme over.
Sist sett
