Bokelskere.no

En underlig bok som gir en litt å fundere på. Tematikken er ikke ny, og det hele kan virke litt konstruert, men jeg liker personene og synes det er spennende å få krype inn i hodene til disse to. Men jeg er litt frustrert over slutten. Slik jeg oppfatter det kan den tolkes på ulikt vis, kanskje ut fra religiøst ståsted...? Hvorfor reiste hun tilbake til åstedet? Tok hun livet av seg? Kanskje for å oppfylle en slags profeti? Jeg ønsker meg kanskje svar som ikke finnes... Noen som har synspunkter på denne boka?

Jeg grubla lenge over denne boka, da jeg hadde som oppgave i norsk å holde en muntlig analyse om den. Etterhvert som jeg grubla, måtte jeg spørre meg selv: Hva om Solrun og Tyttebærkona er samme? Tyttebærkona sier jo til Solrun: "Du er den jeg en gang var, og jeg er den du en gang blir." Og hun kaller Steinn for "gutten min". Ettersom jeg har skjønt (og nå er ikke jeg noe geografi-ekspert og kan godt ta feil), så døde Solrun på samme plass som de liksom skal ha kjørt på Tyttebærkona. Det stemmer også i alder, og alt med det her rosenrøde sjalet virker nokså mystisk. Tidsreiser og "framtiden styrer fortiden" eller hva man skal si, har alltid fascinert meg, så tanken er der, selv om det ikke er et tema Gaarder legger opp til i boka. Tror dette er en bok det er opp til hver enkelt leser å tolke, og at den ikke har noe fasitsvar.

Som bosatt i Sogn, der en del av handlinga foregår, kan jeg oppklare at de nok ikke døde på samme plass. Det er et godt stykke fra Hemsedalsfjellet, der den første mulige påkjørselen finner sted, til krysset i Instefjord i Ytre Sogn, der den siste påkjørselen finner sted.

Jeg er ellers fullstendig enig i siste setning i innlegget ditt!

Jeg likte boken, og avslutningen godt. Nå er ikke jeg så hard på tolkinga - men må si meg enig mj - at Solrunn antakeligvis hadde en lengsel og noe uoppgjort med stedet...

Enig med deg; dette er en sterk bok. Tankevekkende. Forholdet mellom fortelleren og det som fortelle, at skeptikeren formidler det tilsynelatende "overnaturlige" åpner et stort tolkningsrom. Spennende det du sier om selvmord, jeg for min del tenkte i alle fall at hun ble drevet - om ikke dit, så i den retningen - av et savn og en utilfredshet. Etter det de to hadde og hvordan hun så på tilværelsen da.

Du nevner en religiøs lesning, hvordan leste/tolket du denne boka?

Jeg tenker også at hun ble drevet dit. Kanskje for å finne et slags svar? Jeg tenker også på dette mystiske skjerfet. Er man religiøs, eller søkende, kan man kanskje forstille seg at tyttebærkona er henne, 30 år senere? En sjel som viser seg fra fremtiden? Men vorfor skulle hun i så fall velge å vise seg? Visste hun at dette ville få store konsekvenser for disse to? Eller var det hele bare fantasi, syner og tilfeldigheter...