Har egentlig delte meninger om denne boka. Boka hadde et for enkelt og svulstig språk. Det legges opp til at du ikke kan tenke selv. Karakterene og selve historien har for lite dybde slik at historien i seg ikke blir troverdig. Alt ( mye) er gått over en harelabb bare for å få fram budskapet. Det virke som forfatteren brenner mer for budskapet enn historien i seg selv.
Men på et forunderlig vis så appellert historien til meg allikevel. Jeg følte sterkt med karakterene og hjertet mitt både smeltet og gråte. Jeg måtte noen ganger tørke noen tårer. Jeg synest budskapet med boka var utrolig bra og siden det ikke er pakket inn så lyser det STERKT igjennom. Dette er boka jeg vil gi til flere og som ikke leser så mye til vanlig. Men det tør jeg ikke fordi det kan gi et sterkt og kanskje smertefullt spark i ræva. Det er akkurat derfor jeg vil gi disse personene denne boka.
Sist sett
