Alle de kvinnelige hovedpersonene er de mest fantastiske skapninger gud har skapt og deres etterhvert tilkomne menn mangler hverken moral, penger eller hår på brøstet.
De fire "hovedscener: Tyskland, Russland, England og USA starter alle på 30 tallet, hvor vi får en slags forklaring på Hitlers og Stalins success i "karrieren" og følger hovedpersonene fra de fire land gjennom krigen og deres kjærlighets affærer i medgang og motgang. Det hele slutter, (kuliminerer ville være et helt feil ord) like selvfølgelig som at den ene sida følger etter den andre, med happy ending for de aller fleste. Og fred på jord.
Jeesp.
Hva var nå dette for en slags bok? Hvor er fokus?
Ikke krim - dertil totalt u-spennende.
Ikke historisk roman, - for den byr ikke på stort mer "historie" enn det et vanlig opplyst menneske får gjennom å lese overskriftene i dagspressen, eller sove seg gjennom grunnskolen.
Kanskje jeg skulle kalle dette en kjærlighetsroman. Det mangler ihvertfall ikke på romanser og heller ikke på nokså explisitte beskrivelser av de mange som førfører eller blir forført.
Rett og slett det mest kjedelige og overfladiske jeg har lest av Follet.
Og jeg som regnet meg som "Follet-fan".
Sist sett
