Jeg tror at den realistiske litteraturen døde da man gikk inn i det postmoderne. Hva er realisme når den ikke gir noen veiledning eller svar? Da spiller man kun på en gjenkjennelse - den kan man like gjerne finne i kiosklitteraturen eller diktsamlinger. Jeg savner modige nålevende skjønnlitterære forfattere som viser hva de mener om mennesket i en større sammenheng, ikke bare nødvendigvis refererer det de tenker eller bruker grovt språk for å provosere... er nok gammeldags der!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sist sett

Anne-Stine Ruud HusevågSilje-Vera Wiik ValeFriskusenHilde H HelsethEgil StangelandNicolai Alexander StyveelmeRufsetufsaHanne Kvernmo RyeJenny Dahl BakkenErlend Rødal VikhagenJakob Lund KlausenPirelliFindusVannflaskeBerit B LieHilde Merete GjessingNina M. Haugan FinnsonMcHempettAkima MontgomeryHarald KDanielDemeterTove Obrestad WøienJoakimKirsten LundChristoffer SmedaasKjell F TislevollKuboaaEileen BørresenmgeHeidiTonesen81Marianne  SkageIngunnJMads Leonard HolvikElinBeMalinMarianne AugustaAnn Christin