Jeg forstår hvorfor norsklærerer ikke synes disse bøkene er noe spesielt tess. Til dere som jobber i bokhandlerbutikker; sett disse bøkene lengst bak! Alle andre pekebøker er jo mye bedre. Både på tekst og bilde! Få frem mangfolget innenfor barnebøkene til de aller minste!
Viser 6 svar.
Synes ikke norsklærere at bøkene er bra? Gjør kanskje ikke noe, så lenge barna liker dem :) Her hadde jeg stor suksess med pekeboka "Tassen leker gjemsel", med luker man kunne åpne...
Beklager at jeg tok alle norsklærerne over samme kam. Pekebøker med luker er kjekke! Grunnen til at jeg er kritisk er at illustrasjonene er veldig enkle. Og ofte i en bokhandel tar disse tassen bøkene så mye plass at en må vite hva annet som finnes på markedet før en går til butikken. Spesielt for 1 og 2 åringene er det vanskelig å finne gode bøker og ikke minst ferske bøker om en ikke er over middels interessert. Tenker det er mange besteforeldre, foreldre og slektninger for øvrig som kjøper den boken de ser flest eksemplarer av med tanke om at; dette må jo være den beste boken, siden det var denne boken det var flest av.
De er jo gamle....vet om noen som hadde dem for tjue år siden :)
En billedbokserie jeg virkelig avskydde var Ludde-bøkene (som hvertfall fikk varm omtale i Bokklubben). Noe så grusomt å lese høyt - med stadige gjentakelser - og nei, ikke MORSOMME gjentakelser, bare utroooooolig kjedelige. Stønn. Det er en kunst å skrive slik at det faktisk er mulig å holde ut for den som må lese høyt også...
Pulverheksa-bøkene - eller vi hadde bare en - var også eksempel på bok det var kjedelig å lese høyt. Teksten flyter liksom ikke....
De beste bøkene å lese høyt er Anne-Cath Vestly og Astrid Lindgren. Jeg tror Vestly skriver så fantastisk lett-høyt-leselig fordi hun selv fortalte disse historiene i barnetimen, og klarte å holde et godt muntlig språk når hun skrev også... Det er stor forskjell på å lese tekst stille og å lese den høyt....
Ja Tassen er gammel. Derfor på tde med noe nytt. Ludde- bøkene er og en gammel kjenning som alltid har et moraliserende poeng.. Greie for oss i barnehage om vi vil vise at også andre må rydde.. Tenker da på Ludde rydder. Ludde er ment til de aller minste. Der mener de som har greie på sånt at gjentagelser er tingen... Jeg er jo ikke helt enig da. Barn i dag oppfatter rask, igrunnen ofte før vi voksne. For å nevne en bedre erstattning for Luddebøkene nevner jeg Siren Wirsen sine bøker. Håper jeg skrev navnet riktig. Hennes bøker fordrer tankevirksonhet, samtidig som hun unngår denne formanende pekefingeren. Hvem bestemmer heter en, hvem blør en annen. Er enig i at både Vestly og Lindgren har ett godt muntlig språk. De er likevel ikke helt ideelle for de aller minste. Jeg er opptatt av å spore opp gode bøker for de aller minste, men som alikevel tar barna på alvor.
For de små kan jeg anbefale ei bok vi kjøpte via Goboken i sin tid - "Fisken Frans" av Ruth Galloway. Den ble en kjempefavoritt både for barn og mamma! Like morsom å lese høyt hver gang - jeg tror nesten jeg kan teksten utenat ennå, men forfatter (og sikkert oversetter) skrev så variert og enkelt og fint at det var moro å lese teksten. Bildene var passe enkle, men veldig tydelige og fargerike. Det aller mest spennende var jo selve historien - om Frans som bråkte så mye inne at mammafisken sendte ham ut av hulen for å leke. Frans skulle ikke svømme langt, men så var det så moro at han glemte seg bort - og plutselig ble han slukt av en stor fisk! Hele historien ble fortalt på få sider, men den var morsom, dramatisk, koselig og selvsagt med en lykkelig slutt.
Jeg er helt enig med din omtale av boken "Fisken Frans". Den er en perle! Måtte det bare finnes flere...
Sist sett
