Bra skrevet om forholdet mor/sønn, men det treffer meg ikke helt, da jeg ikke klarer å identifisere meg med hovedkarakteren, som jeg synes er en svak og stakkarslig person. En stillferdig bok uten de store handlingene, men så bra skrevet at jeg flere ganger gikk tilbake for å lese passasjer jeg likte ekstra godt på nytt.
Viser 2 svar.
Jeg synes jo en bok kan være bra selv om hovedpersonen er svak og stakkarslig!
Følger deg her, hovedpersonen irriterte meg boka i gjennom, og derfor blir ikke dette en höjdare sånn som "Ut og stjæle hester". Aller verst (men også mesterlig framstilt av Petterson) er talen i 50-årsdagen til mor. Synet på boka kan tydeligvis også markere et generasjonsskille - folk som hadde ungdomstida i Oslo seint 60-tall / tidlig 70-tall synes visstnok dette er veldig, veldig gjenkjennelig og bra.
Sist sett
