Bokelskere.no

Jeg har startet i hvert fall tre ganger på denne.

Jeg her en engelsk og en norsk utgave i hyllene.

Men jeg kommer aldri lenger enn 3 - 4 kapitler. Da er det stopp.
Det er vanskelig å si hva det er. Det er i hvert fall ikke slik at boka er dårlig. Såpass får jeg med meg.
Jeg får bare ikke med meg slutten.
Men jeg skal prøve en gang til senere.

Men ikke nå.

Merkelig. Men det viser jo at alle er forskjellig. Jeg syntes denne boken er veldig fin, og lettlest. Den viser verden fra en annen vinkel. Og vi som leser skjønner den store sammenhengen, selv om Christopher ikke gjør det.

Håper du kommer deg igjennom den til slutt. Den er både fin og morsomt så verdt å lese.

Det aner meg at du har rett.

Jeg skal prøve en gang til snart.

Jeg hørte den på engelsk lydbok: anbefales! Kan være en ny vri på å komme gjennom og få tak på slutten ;-)

Jeg leste denne boken på engelsk; den var fortsatt ikke spesielt imponerende.

Dette er en av mine favoritter, kanskje fordi dem beskriver autisme så veldig godt? Jeg humret meg gjennom denne på flere plan,han skriver godt!

Neppe; han beskriver ikke på noen måte autisme på en god måte.

Han skriver vel ikke boka først og fremst for å beskrive autisme? Boka er skrevet fra en persons synsvinkel og jeg tror i alle fall på det. Jeg likte boka veldig godt, og kjenner en person som har mange av trekkene han beskriver. Synes også reisen var realistisk. han beskriver jo den som veldig problematisk og vanskelig. Likte også godt beskrivelsen av foreldrene, der mamma ikke taklet situasjonen så godt, men pappa var veldig flink med han, bortsett fra den "uheldige hendelsen" som startet hele handlingen da. ;)

Slik jeg kjenner den. Men det er et begrep som rommer mer enn en sekk... så jeg har ingen problem med at andre kan mene noe annet.

Enig; en av mine aller nærmeste og kjæreste familiemedlemmer er autist og jeg kjente godt igjen Haddons skildringer.. I tillegg har autistiske elever forsøkt å beskrive for meg hvordan det er å være autist – etter mitt syn er Haddon slett ikke far off, selv om det selvsagt er store variasjoner innenfor autismebegrepet.

Selv om jeg likte boka veldig godt, så har jeg alltid trodd at den ikke er realistisk. Er din erfaring at en autist kunne greid å ta den reisen alene? Skrev han ikke inn urealistisk mye flaks?

Boka er selvsagt ren fiksjon og jeg tror vel ikke dette kunne skjedd i virkeligheten... Det jeg mente med min kommentar var å si noe om tankemåten til enkelte autister og deres måte å oppfatte verden på, heller enn å kommentere handlingen.

Jeg har akkurat lest ut boka, og jeg var litt usikker på hvor jeg skulle hive meg inn i debatten;)

Jeg ville bare ha sagt at jeg også synes det var en veldig god og interessant bok, uavhengig av akkurat hvilket ord det er satt på hovedpersonens problem. Historien var jo både rørende og vond, samt litt morsom og spennende også, - jeg var slett ikke så sikker på hvor det skulle ende! Men mest synes jeg det var interessant å se verden fra den vinkelen, og jeg synes det var imponerende av forfatteren å gjennomføre et slikt perspektiv på livet og omgivelsene. Og det verste er jo at jeg tidvis kjente igjen både meg selv og andre "vanlige", - litt i hvert fall;))

OK, da var den slik jeg oppfattet den da jeg leste den.

En liten kommentar: Hovedpersonen i boka har mest sannsynlig Aspergers syndrom, som er en underkategori av autisme. En person med Aspergers kan klare seg ganske så bra i hverdagen, tross sine begrensninger. Det er mange svært talentfulle mennesker (riktignok på et ganske smalt felt, som regel), som har Aspergers.

Jeg elsket for øvrig denne boka! Den var så rørende herlig! Og selv var jeg ikke så opptatt av om handlingen var realistisk eller ei. Jo visst hadde hovedpersonen urealistisk mye flaks! ;-)

Jeg virket kanskje flisespikkende, men jeg synes Asberger og autisme er veldig interessant, uten å ha tid til å lese fagbøker om det, og av og til har jeg behov for å sortere ut om jeg har fått inn faktakunnskaper eller ikke ved å lese skjønnlitteratur når det byr seg en anledning. Og som sagt likte jeg boka.

Jeg er helt enig med deg! Dette er kjempeinteressant! Skjønte at du likte boka! ;-)

Jeg har hatt kontakt med et par tre Aspergere i løpet av mitt liv, og sånn sett oppfattet jeg at symptombildet eller måten hovedpersonen oppførte seg på, stemte veldig med hvordan jeg har oppfattet denne sykdommen eller syndromet. Særlig dette med rigiditeten, mangelen på humor, den manglende evnen til å forstå metaforer og for den saks skyld å lese andre mennesker og forstå konteksten i sosiale settinger etc. Men det er de færreste Aspergere som skaper SÅ mye liv og røre rundt seg som hovedpersonen i denne boka gjorde. ;-) Jeg oppfattet at forfatteren ikke forsøker å drite ut hovedpersonen. Tvert i mot! Her er det så mye godmodig og varm humor at jeg bare smeltet totalt for denne unge gutten.

Jeg synes denne boken var utrolig flott, og som noen sier over her, så må man tenke på at det er mest sannsynlig Aspbergers syndrom han har, som man kan si er en mildere form for autisme. Det finnes jo faktisk tilfeller der folk ikke har visst at de har hatt aspbergers syndrom før de ble voksne, så det er ikke slik at man nødvendigvis kan se det på dem. Og som med alle andre sykdommer så finnes det forskjellige symtomer, og variasjoner av samme sykdom, så jeg ser ikke på det som helt usannsynlig at han kunne klart å ta den reisen, egentlig. Uansett, en utrolig flott bok :)

Det tviler jeg på. Jeg tror ikke han kan skrive på noen annen måte.