Dette er oppfølgeren til boken When I was Puerto Rican, som jeg leste i 2011. Tilfellet ville at jeg kom over "Almost a woman" i en brukthandel i mai 2012.
Forfatteren Esmeralda Santiagos første erindringsbok forteller om hennes oppvekst på Puerto Rico, og om de første årene etter at hun som elleveåring flyttet til New York sammen med moren og sine yngre søsken. "When I was Puerto Rican" fikk terningkast fem av meg, så oppfølgeren fikk bli med meg hjem fra brukthandelen - vel hjemme oppdaget jeg at den inneholdt forfatterens autograf, ikke verst!
"Almost a Woman" handler om Esmeraldas ungdomsår i New York. Følgelig fikk jeg endel repetisjoner av handlingen fra den første boken. Det var forsåvidt greit, og det var interessant å se hvordan forfatteren skildret de samme opplevelsene i to forskjellige bøker. Og bok 1 avsluttes et år eller to ut i New York-livet, så bok 2 er interessant også fordi den forteller om emigrantopplevelser i et lengre perspektiv. Men bok 2 er i mine øyne svakere enn bok 1. Muligens fordi "When I was Puertorican" var mitt første "inside Puerto Rico"-møte; New York-immigranters beretninger finnes det jo et utall av fra før (og jeg har lest flere av dem). Men jeg tror ikke dét er hele "problemet". "Almost a Woman" mangler den nerven jeg fant i den første boken, og skiller seg heller ikke fra et objektivt perspektiv (les: uavhengig av om man har lest bok 1 eller ei) ut fra mengden av emigrant/immigrant-litteratur. For all del, "Almost a Woman" er ingen dårlig bok. Den når bare ikke opp til nivået på forfatterens første erindringsbok...
Min totalvurdering er imidlertid at Esmeralda Santiagos "Almost a Woman" er lesverdig, og en god kilde til innsikt i puertoricaneres kultur og immigrantopplevelser i fastlands-USA. Jeg gir boken terningkast 4 - den er vel verdt å lese, men "When I was Puerto Rican" er bedre!
Sist sett
