Det skal ganske mye til for at jeg gir opp en bok, det er få bøker jeg faktisk har avbrutt. Kanskje er jeg naiv, men jeg tenker som så at kanskje vil slutten gjøre det verdt det. Kanskje….og på sett og vis er det kanskje slik her og, de siste ca 50 sidene er ikke så verst, men reisen dit er…utfordrende. Selv om slutten gjør det klart at joda på sitt eget absurde vis har Cave muligens et slags budskap, men reisen dit bestående av rus, runk og tilfeldige numre (dog tidvis uklart om det er noe som faktisk skjer eller om det kun er i hodet på bokas hovedperson, beskrivelsene er nå der uansett), var neimen ikke enkel.
Bunny Munroe er ikke en fyr det er lett å like der han raser gjennom livet. Når vi møter han i begynnelsen av boka sitter han på et hotellrom dritings for gud vet hvilken gang, drøyer med å dra hjem til kona han som han hevder han elsker, sørger for å feie over servitrisen før han omsider drar hjem for så aldri føle at han kan det igjen. Han står plutselig alene igjen med omsorgen for sin lille sønn som han ikke aner hva han skal gjøre med. Bunny drar med seg Bunny jr på jobb hvilket vil si på veien, som dør-til-dør selger av skjønnhetsprodukter. Bunny jr tilbringer mange timer i bilen ventende på faren som etter eget utsagn kunne solgt en sykkel til en barrakuda, men fortsatt må bruke laang tid inne hos damene. Han leser i leksikonet sitt som moren ga han fordi hun elsket han i filler, og lagrer kunnskap i de små kunnskapsskuffene han har inni hodet. Han er samtidig overbevist om at han vil bli blind fordi faren ikke skjønner at han må kjøpe øyedråper til de tørre øynene hans, men han er svært glad i faren sin, han er verdens beste. Junior sitt syn på faren og verden er egentlig ganske fint skildret og står i grell kontrast til farens syn på verden og kvinnene (eller mest vaginaene) i den. Man kan ikke hjelpe for å få litt vondt av denne stakkars lille gutten som blir røsket ut av sin vante verden og inn i farens forkvaklede.
Det kan nevnes at jeg med vilje ikke har lest noe særlig omtaler på forhånd, jeg bestemte meg for å lese den ene og alene fordi det er Nick Cave som har skrevet det, jeg liker nemlig deler av musikken hans veldig godt og jeg var nygjerrig på hva denne siden hadde å by på. Nå når nygjerrigheten er stilt, vet jeg neimen ikke sikkert om det var en god ting eller en dårlig ting. Jeg tror fint jeg kunne gått hele livet uten å ha lest den så så veldig bra er det kanskje ikke. Selv om innholdet er så som som så så er boken skrevet på en litt heseblesende måte, det skjer noe nesten hele tiden, man blir slengt fra sted til sted av denne stakkars arme mann, den er ganske lettlest, så om ikke annet har jeg ikke brukt så forferdelig mange timene på den, det får være en trøst.
Sist sett
