Dette er en lavmælt, men intens roman om taushet. Taushet som tilbaketrekning i nære relasjoner. Tilbaketrekning dels som forsvar, dels som straff. En undertone av smerte er der hele tiden, mer skjult i begynnelsen av romanen. Rystende er beretningen om hovedpersonen Evas sønn. Han var ikke ønsket og Evas taushet og forsømmelse i forhold til ham er hjerteskjærende. Det er som nemesis møter Eva etterhvert som hun nærmer seg alderdommen. Døtrene straffer henne (og mannen) med sine fravær. Så trekker ektemannen seg bort fra henne og inn i tausheten. Så stille det blir. Dette er en bok som sakte kryper inn under huden og blir. Godt gjort.
Viser 1 svar.
Som om jeg skulle ha skrevet det selv. Det å trekke seg tilbake slik det beskrives i denne boken er nok mer vanlig enn viliker å tro.
Sist sett
