Bokelskere.no

Hertugen held fram med å lure dQ, og SP vil heller vere væpnar hos dQ enn guvernør. I II.54 møter SP på seks utanlandske pilegrimar ; eg måtte faktisk få hjelp av kommentator for å skjønne at «¡Guelte! ¡Guelte!» var rop om det tyske Geld, altså pengar. Ein av pilegrimane er Ricote (som Sancho Panza er dette eit namn med røter i folketradisjonane, seier LAM), kjøpmannen i hans eigen landsby, og altså det som W kallar «maurar», men som hos Cervantes er morisco, ein døypt maurar. Ricote måtte flykte frå landet pga. el bando de su Majestad, «hans Majestets edikt»: I åra 1609–1613 måtte dei kristne maurarane dra frå dei forskjellige regionane i Spania, seier LAM. I Aftenposten i dag (31.12.2011), skriv Dorte Skulstad og Knut Aukrust, forfattarane av Kulturmøter i spansk historie og Spansk gullalder og arven fra jøder og muslimer, om korleis erfaringane frå Spania og Portugal, som utviste jødar og muslimar etter 1492, er aktuelle i dagens norske debatt om kulturelt og religiøst mangfald. Tilfeldig? Eller er det trolldom ute og går?

Etter eit stort og rikt måltid fortel Ricote meir, m.a. at han skal hente ein skatt, og SP fortel om kva som hendte med kona og dottera hans. Den Pedro Grigerio som blir nemnd i slutte av kapitlet, heier i II.63, 64 don Gaspar, har LAM funne ut.

I II.55 dett SP og eselet ned i ei kløft. SP slår fast at helsa var «bueno, entero y católico» (W: «helsen var god og frisk og katolsk»); kva som ligg i det katolske elementet her, skjønner eg ikkje. SP bruker eit spansk ordtak som er så fint i original: «Todos los duelos con pan son buenos», for her rimar duelos («smertar») på buenos («gode»). «Alle smertar blir gode med brød,» står det, rett fram. W skriv fint «Med mat er alle smerter lettere å bære». I fortvilinga si nemner SP ei prinsesse Galiana, som LAM seier var ei maurisk prinsesse i legender og romancer.

«Tilfeldigvis» blir SP oppdaga av dQ, som dreg til borga til hertugen etter hjelp. Når hjelpemannskapet kommenterer at på denne måten burde alle dårlige guvernørar forlate guvernørskapane sine, er det nok ein liten kommentar frå Cervantes som ligg gøymd her.

I II.56 kjem sQ i kamp med lakeien Tosilos for å forsvare dotter åt doña Rodríguez, også dette eit ledd i hertugparet sine planar for å lure vår helt. Her opplever vi vel nærmast ei gammaldags riddarturnering, slik vi kjenner arrangementa frå Sir Robert Scotts Ivanhoe, noko dQ tydelegvis er meir innretta på enn motstandaren, som berre tenkjer på henne han er forelska i. Og så mykje er dQ inne i fantasiverda at han her som elles legg skylda for utfallet på trollmenn. Eg held med dQ når han i II.57 vil forlate hertugen og hertuginna. Ingen hadde kanskje rekna med at Altisidora ville begynne å syngje ein frekk song. Denne teksta er nok forfatta av Cervantes utan spesielle allusjonar til samtidige dikt, for LAM har ingen annan kommentar enn at refrenget om «Cruel Vereno» viser til Orlando furioso, songane 9 og 10, der Vereno forlét kona si, Olimpia, på ei aude øy. At Altisidora blir forlaten, er sjølvsagt ein parallell til kvinner i same situasjon, som Ariadne og Dido, og altså Olympia. Altisidora samanliknar seg sjølv, under diskusjonen om kvar strømpebanda har vorte av, med han som gløymde å telje eselet fordi han sat på det, og dette seier LAM er ein referanse til eit kjent eventyr, utan at eg heilt klarer å ta det i farten.

Godt nytt år til alle (om vi no kan ta så hardt i – vi er langt færre enn da vi starta) Don Quijote-lesarar!

Godt nyttår, ja.... nok ei påminnning om at jeg litt bakpå her. Definitivt mange færre enn da vi startet. Vi får håpe at noen leste boka uten å legge igjen spor her, ellers er avbruddsprosenten stor.

Worren har ikke oversatt Guelte, han omtaler bare i teksten at det betyr penger. Jeg konkluderte derfor med at det måtte være tyskere: gue blir ge og dermed ligner det veldig på Geld. E-er har en tendens til å snike seg inn - España, Estocolmo ++

Det er vel en del av inkvisisjonen vi er vitne til her. At også kristne maurere måtte forlate regionen, er i grunnen ganske intolerant...

Å være mer katolsk enn paven, er vel kanskje det eneste norske uttrykket vi har som inkluderer katolikker. På spansk er dette naturlig nok mer vanlig - her finnes det sikkert også ei liste.

At vi har blitt færre i løpet av en så lang ferd, det var å vente. Jeg er sjeleglad for å ha selskap fortsatt, jeg - for (som jeg visst har avslørt endel ganger nå) jeg hadde definitivt valgt minste motstands vei og hoppet over til annen lektyre om jeg skulle stå løpet ut alene. Det har variert STERKT hvor fenget jeg har blitt av denne boken - men at den er verdt "jobben", det er jeg absolutt ikke i tvil om.

I denne bolken satte jeg stor pris på møtet mellom Sancho og maureren (eller moriscoen, som KjellG korrigerer Worren - se det, se det: en viktig korreksjon). Det varmet mitt hjerte at Cervantes syntes å bekrefte min mistanke om at han hadde mer til overs for maurere enn sine samtidige landsmenn - men dere: han (altså Cervantes) MÅ da ha tatt en risiko på dette punkt, når man vet hvor mektige inkvisisjonens menn var på den tiden, og hvor nådeløst de slo ned på alt som kunne smake av "ikke-katolisisme"? (Jeg nevnte i tråden for en tidligere bolk at jeg leser en biografi om jødiske Samuel Pallache, som var Cervantes' samtidige, og den boken blir relevant også i forbindelse med dette Sancho-Ricote-møtet i DQ del II, i den forstand at nevnte biografi drøfter inngående hvor farlig det kunne være å havne i Inkvisisjonens søkelys. Og det finnes jo selvsagt et stort antall andre bøker - sakprosa som skjønnlitteratur - som belyser det samme.)

Altisidoras sang - som vel nærmest er en smedevise - jeg reflekterte litt over hvor påfallende uelegant den lød, eller nærmere bestemt over at Worrens versjon haltet litt stilmessig i mine ører? (Hm - jeg tar visst ut endel frustrasjon over egen tilkortkommenhet, ved å hakke på Worren...) Vil veldig gjerne høre om den spanske versjonen vingler mellom "vanlig" eller til og med litt "små-elegante" formuleringer, og direkte plumpheter? Jeg får liksom ikke helt tak på Altisidora i den passasjen: var hun bare frekk, eller var det gjennomført "folkemål" i disse versene i originalen?

At helsen til SP (og eselet?) etter fallet ned i kløften var god, sunn og katolsk - det der møter vi jo igjen i neste bolk (for jeg kommenterer denne bolken langt på etterskudd, og har derfor lest videre enn denne...): der er det snakk om at gråskimmelen (eller var det Rosinante?) var katolsk, i betydningen i fin form. Uten annet belegg enn ren gjetning tolker jeg denne bruken av "katolsk" som at det var katolsk man burde være om alt var på stell. I motsatt fall var det jo bare elende, ettersom såvel protestanter som jøder og muslimer var gjenstand for straffeforfølgelse. Ergo: katolsk = bra, ikke-katolsk = dårlig. (Mens i Norge etter reformasjonen har det jo opp mot våre dager hett om folk som åpenbart lider av vrangforestillinger eller på annen måte må ha en skrue løs, at "han er helt katolsk i hodet". Så der ser man altså, det er helt og holdent øyet som ser det kommer an på... )

Den Aftenposten-kronikken (?) 31.12.2011 gikk jeg søren meg ta glipp av. Men tilfeldig? Nei, har vi ikke sluttet å tro på tilfeldigheter i forbindelse med DQ, da?

For øvrig så har jeg oppdatert leseplanen for DQ del II igjen, slik at de nyeste bolke-trådene har blitt lenket opp der.

Veldig bra tiltak, og jeg beklager virkelig at jeg ikke var samtidig med dere her. Koser meg å lese kommentarene dere har lagt inn etter hver bolk - holder meg sånn sett til planen din.

Der kom du jammen med enda et norsk uttrykk med "katolsk".

Jeg har ligget under dyna store deler av påska fordi "no estoy muy catolica" :)

Ja, nå er vi snart kommet i mål med lesingen. Det har vært utrolig artig og være med på samlesingen.
En ting jeg har lagt merke til i løpet av året, er at mange andre forfatter i ulike bøker nevner både Don Quijote, Sancho Panza, ridedyrene deres og vindmøllene.
Det tyder på at Cervantes bok har blitt flittig lest av både den en og den andre av norske og utenlandske forfattere.
Den siste boka jeg las som nevner figurene er i ei bok av Johan Bojer.

Næh - hvilken Bojer-bok??? Dette har visst gått meg hus forbi, enda så hardt angrepet jeg har blitt av Bojer-basillen. (Lest ti - seks på vent i bokhyllen pr. dags dato.) Karin, her MÅ du ile til med tilleggsinfo, bare så du vet det!

Ellers helt enig: samlesing av DQ viste seg å være avgjørende for at jeg skulle komme meg gjennom dette storverket - og så har jeg lært MASSE underveis. Litt på forskudd, siden det ennå gjenstår noen bolker, men jeg sender takknemlige tanker i alle retninger til dere som har vært med på hele eller deler av denne samlesingen. Jeg har såmenn trengt drahjelpen deres i visse partier!

Jo , det skal jeg fortelle deg. Det er den siste boka jeg har lest av Johan Bojer, og det var en interessant, meget godt skrevet og en god bok. "Svenn" er det, se på side 323, det er ikke rare greiene det blir referert til. men det står da:

Don Quijote vil verge de svake, men får pryl.

Ah - okay, ja, men da har jeg jo lest det, da. Om enn det begynner å bli en stund siden. Det var nesten en lettelse - jeg følte så veldig at jeg hadde gått glipp av noe :-D! Men moro var'e lell, at også Bojer stakk innom på tampen av DQ-prosjektet. Takk, Karin - nå får jeg sove i natt, skal du se!

P.S. Ja visst - "Svenn" er knallbra. Selvfølgelig.

Ah - okay, ja, men da har jeg jo lest det, da. Om enn det begynner å bli en stund siden. Det var nesten en lettelse - jeg følte så veldig at jeg hadde gått glipp av noe :-D! Men moro var'e lell, at også Bojer stakk innom på tampen av DQ-prosjektet. Takk, Karin - nå får jeg sove i natt, skal du se!

P.S. Ja visst - "Svenn" er knallbra. Selvfølgelig.