Ikkje så mykje å diskutere her, kanskje? Eg har notert meg dette:
I II.49 ser vi at Cervantes byter på; sist måtte vi forlate don Quijote for at vi her skulle kunne følgje Sancho Panza og dermed oppnå likevekt, samtidig som forfattaren held på spenninga. Dokteren, «Sterkvarsel» (W) / «Peter Varselmand» (G&K), heiter forresten Pedro Recio hos Cervantes, og recio betyr «sterk», «hard», «kraftig», «streng», «sur» (dette med varsel får eg ikkje heilt tak på). Etter ein del om og men med spelebuler og andre ting «guvernøren» lyt ta seg av, møter han ei jente som fyrst seier at ho er den sekstenårige dottera til PedrovPérez Mazorca, skatteoppkrevjar for ullomsetjinga, og deretter lyt ho bli realitetsorientert og seier at faren er Diego de la Llana (ingen av desse namna utløyser kommentarar i den spanske utgåva mi).
Cervantes vender i II.50 tilbake til don Quijote, doña Rodríguez og hertuginna – og dermed òg til historia med dei fuentes som adelsdama hadde på leggen, «el Aranjuez de sus fuentes», som det står; LAM opplyser at dette er eit ordspel fordi kongens eigedom Aranjuez var kjend for sine talrike fontener (fuente betyr både «kjelde» og «fontene») og praktfulle hagar. Hertuginna gir ikkje opp med å ville lure dei to vennene våre, og vi følgjer pasjen heim til familien til Sancho Panza med brev. At skjørtet som Tereza Panza har på seg, verka som om det var klippa av, er etter kommentaren ein allusjon til ei straff som «las malas mujeres», rampete kvinnfolk, vart pålagde i gamle romancer.
Viser 3 svar.
Spillegalskap har nok vært et problem i flere århundrer, og her møter vi en som skor seg på drikkepenger fra dem som vinner. Har de sneket til seg gevinsten, vil de gi mye. Merkelig levebrød, som ser ut til å være akseptert...
Vår guvernør ryr nok en gang over av ordspråk, når han tar avskjed med søskenparet som har sneket seg bort: "FOr en ærbar jomfru pen, holder seg hjemme med brukket ben, og en omflakkende høne og kvinne, fortapes lett og er ikke å finne, og den som ønsker å se, ønsker også å sees." Særlig det siste er det nok mye sant i...
Las malas mujeres, avklippa skjørt - snakker vi om miniskjørt og all den styggedom som følger med dem? ;)
Denne gangen bet jeg meg merke i utsagnet fra unggutten som Sancho sa han skulle få til å sove ei natt i fengselet uten frisk luft: De kan like lite få meg til å sove i fengselet som De kan gjøre meg til konge! En hyllest til friheten og den frie vilje?
Jeg lurer også på hva Sancho mener i Kap. XLIX når han sier til doktor Pedro Sterkvarsel ...for dere skal vite at Gammel-Erik er i Cantillana, og da er biskopen ikke langt unna... Var det noen spesiell han hentydet til i Cantillana, tro?
Ellers har jeg "jukset" og hoppet over kommentarer for de to siste bolkene, før jeg sist søndag startet diskusjonen for 11. desember
I originalen står det visstnok at "el diablo está en Cantillana y que si me dan ocasión han de ver maravillas." Det finnes ulike versjoner:
“el diablo está en Cantillana, urdiendo la tela y tramando la lana” og
“el diablo está en Cantillana y el obispo en Brenes”.
Uttrykket skal visstnok komme fra Pedro I (el cruel) sin tid (1300-tallet), han var ute etter ei gift kvinne, og ektemannen dukket opp tildekket. Ikke vet jeg. Kilde: google (som elevene synes er en etterrettelig kilde)
Sist sett
