Bokelskere.no

Håper det fremdeles er noen som henger med, og starter en ny tråd :-)

Nå begynner jeg å lure på om dQ har vært inne og lest våre funderinger i forrige uke omkring Sanchos enfold, og så svarer oss i neste kapittel? Sitat:
...Deres herskaper skal vite at Sancho Panza er en av de vittigste og vettigste væpnere som noensinne har tjent en vandrende ridder. Noen ganger sier han slike enfoldige skarpsindigheter at det å tenke over om han er enfoldig eller skarpsindig, kan vekke stor glede. Han kan være så ondskapsfull, at han må bedømmes som ondsinnet, så skjødesløs at han må anses som dum, han tviler på alt og tror på alt. Når jeg tror at han skal falle ned i tåpelighetens avgrunn, kommer han med så kloke bemerkninger at de hever ham til himmelen.

I denne lesebolken hadde jeg stor glede av alle ordtakene som SP kom med. Og som guiritana sa forrige gang, så får vi her paralleller til Holbergs Jeppe. Hertugen og hertuginnen holder ap med dem og morer seg stort på deres bekostning. Jeg begynner å kjenne igjen enkelte scener fra den russiske filmen om dQ som det ble referert til i en tidligere tråd, men som jeg nå ikke kan finne igjen i farten. Takket være tipset her på bokelskere, fikk jeg tatt opp filmen da den gikk på TV. Ser fram til at SP skal utøve sitt guvernørskap!

For ordens skyld: nå har jeg oppdatert leseplanen for DQ del II med lenker til bolkene vi har tråder for - inklusive denne! Beklager, har vært treg også på dette punkt i det siste.

Jo, eg skal følgje opp. Men som med dei fleste andre av oss, i den grad vi kan snakke om fleste lenger, går det litt opp og ned med når eg kan fordjupe meg i kommentarane. Denne gongen har eg hatt med riddar og væpnar (i original og i Ws omsetjing) på reise til og frå Lübeck – og fann sjølvsagt, i Thomas Manns «Das Buddenbrookhaus» - de elskelege Meerfahrt mit Don Quijote; på reisa til USA i 1934 hadde Mann med seg nettopp våre to venner på dampbåten over havet. Rapport om denne vesle boka følgjer!

Men derfor har eg ikkje fått notert så mye om diskusjonane om riddarvesenet, riddarlitteraturen og Dulcineas eksistens. «Caballero soy y caballero he de morir,» seier don Quijote – riddar er han, og som riddar skal han døy: Inga betring i sinnstilstanden ennå.

Orda hans om å bli udøyeleg er henta frå nokre linjer av Garcilaso de la Vega som vi møtte i II.6.

Vi kan halde fram, ja, med parallellar til Holberg. Jacob Bidermanns roman Utopia, interessant nok frå 1604, var ei viktig kjelde til Jeppe paa Bierget, så Cervantes kunne altså kanskje ha gjort seg kjent med motivet med den forvandla bonden.

Der Sancho Panza seier cirimonias, bruker W korrekt «serimonier».

Vi finn ein referanse til Poema de mio Cid (v. 3114ff.) der vi les om skammelen til Cid Ruy Díaz Campeador.

Ws «enkefru Rodríguez, hoffdamen» («doña Rodríguez la dueña») seier «Y ¡cómo que no mienten!» («Og de lyver sannelig ikke») er, seier LAM, uttrykk for at ho er ei enkel sjel («la simplicidad de la dueña»); ho kjenner sjølvsagt ikkje att linjene frå romancen til Lanzarote.

Hertuginna gir Sancho Panza rett: «nadie nace enseñado» - «ingen fødes fullt utlært» (nei, men du verda så mykje det er å lære i denne samlesinga!).

Micael Verino var ein diktar frå Firenze som døydde atten år gammal, i 1487, opplyser LAM. W omset latinen («florentibus ovccidit annis» - «(og det betyr at han døde i sin ungdoms vår)», men det gjorde ikkje Cervantes. Nei, publikum er ikkje det same lenger – o tempora, o mores …

Ikkje alle utgivarane skriv det som LAM gjer, på slutten av II.33: «en las jumentiles y así niñas». LAM seier at Sancho her har eit ordspel med niñas de los ojos (som er nemnt litt tidlegare). Somme utgivarar skriv «asininas», dvs. «asnales» - og dermed er vi tilbake til eselet (asno) igjen. Eg ser at W og G&K vel litt ulike løysingar her med tanke på Niños de los ojos («skatt» og «øiensten»), men vi kan alltids leve med forskjellige løysingar når grunndokumentet tydelegvis er uklart. Eg trur likevel at W har arbeidd svært grundig, i samarbeid med spanske ekspertar.

Så morsomt - at Thomas Mann hadde med seg DQ over Atlanteren, og sågar skrev om det! Jeg har også vært i Lübeck, men rakk ikke Manns barndomshjem - tvilsomt om jeg hadde festet meg ved hans Cervantes-lesning den gang, uansett. Men du må absolutt gi oss en underretning når du har lest Meehrfahrt mit DQ!!!

Jeg har samlet de "diverse-bøkene" jeg så langt har støttet meg til under DQ-lesningen, i en egen hylle (her på bokelskere, og fysisk i stuen), kjekt å ha alt på et sted. Men jeg var ikke klar over at Utopia hørte til der, nok en interessant opplysning, KjellG! (Om enn forbindelsen er temmelig indirekte, så ga det meg en liten aha-opplevelse at Holberg bygger på Utopia (uff ja, for også denne boken hører til mine utallige uleste...), og at det kan være grunn til å spekulere på om også Cervantes har blitt inspirert av den... Men man lærer, man lærer! (Som du sier: "du verda så mykje det er å lære i denne samlesinga!")

Du vil sjå at ein del sitat frå Thomas Manns Meehrfahrt mit Don Quijote vil dukke opp med ujamne mellomrom framover.

Og du har sett at eg skriv om Jacob Bidermanns roman Utopia - og ikkje den meir kjende Utopia av Thomas More?

Nei. Det vil si sett det har jeg åpenbart - men tatt det inn over meg? Niks. Så neida, joda: jeg tenkte på Thomas Mores Utopia, jeg, og det er den boken jeg har. Glimrende at du er tankeleser som fersker når andres tanker går i kryss - det trengs iblant, er jeg redd. Jaja - så "slapp" jeg å lese Thomas More i denne omgang, da. :-D

(Hmmm... Jacob Bidermann? Psst, wikipedia: herover, jeg har noe å spørre deg om!)

Og på dansk wikipedia fant jeg at en norsk forsker tok doktorgraden på Jacob Bidermann i 2006 - på tide da å få Jacob Bidermann omtalt på norsk wikipedia også, må man jo tenke da... Tar du stafettpinnen, KjellG, siden du tydeligvis kan noe om Bidermann fra før?

... Og Jacob Bidermann var født i 1578 - men hvor lenge levde han? På dansk, tysk og fransk wp døde han 20. august 1639 i Roma. På engelsk wp døde han 20. august 1627.

Og når kom egentlig Bidermanns Utopia ut? Jeg oppdaget nemlig at dansk og tysk wp sier 1640 (eng. wp tidfester ikke dette verket, og fransk wp nevner det ikke) - Store Norske Leksikon sier 1644. Nå er dette utvalget for snevert til å kvalifisere som grunnforskning, men OM Bidermanns Utopia kom ut omkring 1640, så er jeg redd Cervantes ikke kunne rukket å lese den før han døde i 1616 - hvor fant du opplysningen om at Utopia kom ut i 1604, KjellG? Dersom norsk wikipedia skal få en artikkel om Bidermann og Holberg-linken, så hadde det vært greit å få avklart sånne ting først, ikke sant? :-)

Eg har drive mykje med Holberg både som student, lektor og for meg sjølv, så eg har visst i mange år at Hioøberg bygde på ein Bidermann, og eg slo opp ein stad da eg skulle skrive innlegget for å sjå kva boka heitte og når ho kom; kanskje var det Wikipedias artikkel om Jeppe pa Bierget? Fint at du har sett på årstala og tenkt, midt på natta til og med, og eg reknar med at om det ikkje var direkte påverknad, så var motivet med den forvandla bonden kjent. Vi lærer og lærer.

Det er det beste med hele prosjektet: at vi lærer så mye!!! Jeg måtte ta et krafttak for å ta igjen dere andre, så jeg satt oppe for å komme ajour... :-D

Holberg er interessant! Jeg så i gårsdagens program om Ferdaminne frå sumaren 1860 at A.O.Vinje tydeligvis også syntes det. Har lest litt Holberg (av og om), men har store huller - Langslets biografi Den store ensomme står dessuten og venter. Bare synd den er for stor og klumpete til å putte i vesken - min lesning styres i veldig stor grad av lektyrenes portabilitet...

Jeg er fortsatt med, stadig en smule på etterskudd. Nå med kommunal helseplan som konkurrent - den skal vedtas i morgen, og da skylder man vel demokratiet å erstatte don Quijotes gale verden med demensboliger og ergoterapeutstillinger.

Bolken er ferdiglest, og som BjørgL begynner jeg å kjenne igjen deler av den russiske filmen. Jeg har forøvrig sett den på youtube, så det er ikke nødvendig med opptak. Dvs russisk tale og spansk tekst er jo en smule forvirrende :)

Jeg synes fortsatt det er like morsomt å bli opplyst av dere - og håper at de som fortsatt er med, holder ut til slutt.

SP strør om seg med flere ordtak enn før: "Hold deg til de gode og du blir en av dem" "si meg hver du omgås, så skal jeg si deg hverm du er" og "Hold deg til et godt tre, så får du god skygge" - jeg likte særlig godt det siste her.

DQ har et fantastisk resonnement ang Dulcineas forhekselse: "Siden jeg ikke lenger er forhekset, og heller ikke kan bli det, i følge sunn fornuft, er hun den forheksede, den krenkede og forvandlede, den forbyttede og den forfuskede, og på henne har mine fiender hevnet seg, og på grunn av henne kommer jeg til å leve i ustoppelige tårer inntil jeg gjenser henne i hennes opprinnelige skikkelse." For det er jo helt selsagt at en av dem må være forhekset - det sier sunn fornuft...

Mot slutten av monologen kommer han med en kritikk av bestikkelser, og i en tidligere passasje gjør han omstendelig rede for ulikheten mellom krenkelse og vanære. Vi er definitivt tilbake i en tid da ære var viktig.

Nå gleder jeg med til SP skal bli guvernør - ser ut til å være i beste Holberg-stil :)

Det er ein kar som har skrive bok om ordtaka i Don Quijote. Han lyt ha hatt det morosamt (og arbeidssamt).