Esel? Sa eg esel? Eg ser at G&K set rucio, dyret som Sancho Panza rir på, om med «esel», mens W bruker «gråskimmel». Ordbøkene mine seier litt forskjellige ting her, men interessant er at Cappelens ordbok skriv (1) «esel» og (2) «dyr med lys el. grå pels», «lysebrun, blakk, hvitspraglet».

Uavgjort? Men Gustav Doré, som har illustrert G&K-utgåva mi, har teikna eit dyr som eg synest liknar på eit esel …

Eg er einig med annelinga i at det er interessant å samanlikne forskjellige omsetjingar. Og ein kan aldri pass på nok. Her skriv G&K, friskt og freidig, at ein ikkje skal kaste perler for svin. Det skal ein jo ikkje heller; eg tumlar ofte med tanken om å skrive libretto til ein ny opera, Perlekastarane. Orda kjem frå Jesus, og det er ikkje dei Cervantes bruker i det heile tatt: «no es la miel…., etcétera,» står det der: «Det er ikkje honning…., osb» - det er ikkje honning for munnen til eselet, heiter det i eit ordtak, seier Lam: «Det er ikkje honning for eselmunn,» står det hos W, som her går opp i leiinga. I ordtaket blir det brukt asno for «esel». Kanskje er dyret til Sancho Panza ein gråskimmel likevel? For gråskimmel og esel er da ikkje det same?

Vi får kose oss over det som vi skjønner: «No huye el que se retira,» seier don Quijote, og han er vel neppe den einaste krigsmannen i historia og litteraturen som vel å trekkje seg tilbake framfor å flykte … Og el barco encantado, den «fortryllede» (G&W) eller «berømmelige» (W) båten (uavgjort igjen, eller, slik eg ser det, er G&W eit lite esel- eller gråskimmelhovud føre?) er, som vi kunne tenkje oss, eit velkjend motiv i riddarlitteraturen, opplyser LAM.

Der Sancho Panza hos G&K forvekslar distans med dans, held W seg til latinen - longinqui og logincus. Som hos Cervantes. Eg begynner å få sansen for W, ja. Hos G&K les vi om «jevndøgnslinjen» og «løgnslinjen», og W bruker «jevnløgnslinjen». Flott ord! Det spanske ordet er leña, «ved» og «juling, straff».

G&K har ei artig omsetjing, som rimer, attpåtil, av prestens ord om riddaren: «Denne Don Quijote eller Don Idiote, eller hvad han nu heter». W skriv «Denne don Quijote, eller don Fehode eller hva han nå heter» - bra, det også, med tendensar til rim også her. For det har ikkje Cervantes: «don Tonto». Ordet tonto tyder «idiot», «tulling», «dumskalle» … - eg kan hugse frå barndommen at vi las om «den ensomme rytter», «The Lone Ranger», var det vel i original, og denne helten (i 1950-åras riddarromanar?) hadde ein medhjelpar frå den amerikanske urbefolkninga som heitte Tonto, utan at vi den gongen kunne nok spansk til å problematisere namnebruken.

Eg har denne gongen sett mest på omsetjingane. Og skjønt at ein ideelt sett bør lese begge dei norske parallelt med den spanske originalen.

Jeg er med fortsatt - bare litt treg for tiden! Morsomt å se at KjellG innledet denne bolkens tråd med refleksjoner om Sancho Panzas fremkomstmiddel; mitt første hodebry i denne bolken oppstod allerede på bolkens første side (Worren pocket s. 623, del II kap XXVIII), der fjerde avsnitt innledes

Da satt Sancho allerede til hest, hjulpet av Don Quijote, som likeledes selv besteg Rocinante, og litt etter litt nådde de inn i en liten skog som dukket opp en kvart postmil lenger borte.

Jeg prøver å se for meg scenene etter hvert som de utspiller seg i boken, men denne setningen fikk meg til å sette Sancho opp på Rocinante sammen med DQ, og dét bildet trodde jeg liksom ikke helt på? Ok, så går det vel ikke an å si på godt norsk at "han satt til esel" - men etter alt det snakket om hester og esler og gråskimler ble jeg altså litt forvirret, jeg ble det. Men Wordsworth Classics ryddet all tvil av veien:

By this time Don Quixote had helpet Sancho to bestride his ass, and being himself mounted on Rocinante, they paced softly along, and got into a grove of poplar-trees, about a quarter of a league from the place where they mounted.

Kall meg et petimeter, men jeg synes altså Worren ikke var helt heldig med ordvalget i ovenstående passus. Ikke noen stor sak, men altså.

Ellers morer det meg å høre at Cervantes lot prestemannen sjikanere DQ som "don Tonto". Ikke minst fordi jeg i sin tid av pur høflighet ble med på å se en stupid amerikansk komedie på kino i Granada, den ble selvfølgelig ikke mindre stupid av å bli dubbet til spansk, men i alle fall het filmen i originalversjonen Dumb and dumber, og den spanske tittelen var Dos tontos muy tontos - altså "To veldig tullete tullinger" eller noe sånt. (Riktig, den er med Jim Carrey, og het "Dum og dummere" på norsk, tror jeg.) Det eneste morsomme ved den filmen var at en av hovedpersonene het Lloyd, og siden to L-er på spansk uttales som "J", ble fyren konsekvent omtalt som "Joyd" i spansk dubbing. For øvrig feiket jeg at jeg sov gjennom mesteparten av filmen, for da kunne jeg unngå å synse noe om innholdet etterpå.

Interessant å høre at "el barco encantado" var et hyppig forekommende fenomen i ridderlitteraturen, det bragte nytt lys over episoden. Jeg merket meg bare at DQ må ha hatt traumatiske opplevelser med møller i sin barndom; hver gang han støter på noen slike, være seg vindmøller, valsemøller eller møllekverner, så sortner det jo for ham. Åpenbart et ubearbeidet traume begravet der.

Fra sidelinjen; var innom Wikipedia og hentet info :

Esel (Equus asinus) tilhører hestefamilien. Det finst både tamme og ville esel, som til det dømes afrikansk villesel (equus africanus) og det somaliske villeslet (equus africanus somaliensis). Asiatiske villesel (equus hemionus), òg kalla «onager» (equus hemionus) og «kiangen» (equus kiang) er to tett beslekta villeselfamiliar. Esel er mindre en hestar og har kort, stri man og lange ører. Hovane til eslet er små og skarpe og det tek seg godt fram i ulendt terreng. Esel har heilt sidan oldtida vore nytta som arbeidsdyr.

Esel

Namn på andre språk

Norrønt Asni
Svensk Åsna
Dansk Æsel
Engelsk Donkey, ass
Tysk Esel, Hausesel
Fransk Âne
Spansk Burro, asno
Russisk Osiol (Осёл), isjak (ишак)

Oversettere skal man jammen ha respekt for. Tar hatten av for at du tar deg bryet med å sammenligne ulike oversettelser :) I min Worren-utgave er båten forhekset... Fortryllet er en bedre oversettelse av "encantado", synes jeg. Det har en mer positiv klang... Jeg likte også jevnløgnslinjen, den vil jeg også krysse! Gråskimmel har med mugg å gjøre så vidt jeg vet. Nå er kanskje mugg og sopp den delen av planteriket som ligner mest på dyr, men det er da langt igjen til eselet...? Don Idiote er en fantastisk oversettelse, slår i grunnen originalen: Don Tonto høres kjedeligere ut.

Morsomt å lese disse sammenligningene av oversettelsene, og jeg begynner å få stadig større respekt for oversetterens jobb som jeg, skam å melde, ikke har tenkt særlig over tidligere.

Don Quijote er nok ikke den eneste som har flyktet fra sin kompanjong og overlatt ham til fienden, nei. Og jeg ble ganske fascinert over måten både SP og dQ "snakket seg opp" i stadig større affekt etterpå. Først tar Sancho et oppgjør med dQ for at han flykter, og han blir stadig krassere og sier han innser hvor lite han kan vente seg av kompaniskapet. DQ er til å begynne med ganske ydmyk (eller sarkastisk???)når han tilbyr å betale ham det Sancho mener han bør få. Men da SP forlanger mye mer enn det han forventer, når dQs raseri de store høyder slik at SP ber ydmykt om tilgivelse og avslutter med ett av sine mange ordtak ...den som synder og har seg forbedret, av Gud vil bli tilgitt og hedret. Her kan man bli rent svett av de følelsesmessige svingningene de er igjennom.

I kapittel XXX hvor de møter hertuginnen og hertugen, har Sancho en kostelig hilsning til hertuginnen: Skjønne frue, den ridderen De ser der, kalles Løveridderen og er min herre, og jeg er en av hans væpnere som hjemme blir kalt Sancho Panza. Denne nevnte Løveridderen, som for ikke lenge siden ble kalt Ridderen av den berdøvelige skikkelse, sender meg for å be om at Deres høyhet vil tillate ham, med Deres avgjørelse, velvilje og samtykke, å iverksette sitt ønske, som ikke er noe annet, etter hva han sier og jeg tror, enn å tjene Deres høytflyvende høyhet og skjønnhet; for ved å gi ham den, vil Deres høyhet utføre noe som vil være til Deres fordel og han oppnå den høyeste nåde og glede. Du verden som denne mannen prøver! ;-)

Og når Sancho fornærmer don Quiote ved fyrstens bord ved å fortelle historien om bonden som insisterte på at adelsmannen skulle sitte for bordenden, så kan man jo lure på om han er enfoldig eller om han tar en utspekulert hevn?

...så kan man jo lure på om han er enfoldig eller om han tar en utspekulert hevn?

Jeg tror SP er innful. Det tror nå jeg. En skikkelig innful trøndertype... nei vent, han skravler for mye. OK - så er han vel bergenser i ånden, da. ;-P

Æ ska sjå om æ finn en bakom nåva ;)

Godt at vi endelig fikk plassert ham ;-)

Artige observasjoner, Bjørg L :) Jeg er bakpå her, og det ser ut som vi blir færre og færre som henger med. Don Quijote selv derimot, går ufortrødent videre. Når han er ute i båten og går til angrep på vannmøllene er vi tilbake til de meningsløse kampene i del 1. Måten hertugparet overtaler hele hoffet til å holde dQ for narr, minner litt om Holbergs Jeppe. Sancho babler videre, stadig vekk med nye vendinger. "hin nevnte væpner som vandrer, eller bør vandre omkring i nevnte historie, er jeg, hvis det da ikke skjedde at jeg ble forbyttet i vuggen, jeg mener, at jeg ble forbyttet i trykkeriet." Nok en gang ender bolken med en liten cliffhanger: dQs forsvarstale må vente til søndag. Men vi har vel hørt en del av dem nå....

Joda, jeg henger fortsatt med, selvom det er stille fra min kant. Jeg leser i hovedsak G&K og slår opp enkelte partier i W uten at jeg dypdykker i materien slik enkelte av dere andre gjør. Jeg koser meg med galskapen og humoren i dQ og setter fortsatt stor pris på kommentarene fra KjellG, annelingua, guiritana og Bjørg L m.fl., som jeg belønner med velfortjente stjerner.

Fint det der med Holberg. Eg trekte kanskje fram ein del parallellar på det generelle planet da vi dreiv med bind I (draum og røyndom, kva verd er den verkelege). Fint med konkret parallell, ja.