Bokelskere.no

Som medlesarane sikkert har skjønt, er eg i denne rundt mest interessert i ein del realkommentarar til og utdjuping av referansar i forteljinga om lågadelsmannen frå La Mancha – samtidig som eg set umåteleg stor pris på samandrag og kommentarar frå dykk, for sjølv om eg har vore gjennom innhaldet før, klarer de heile tida å gi meg nye perspektiv på ting eg har prøvd å tileigne meg av innhaldet. Denne gongen har eg få kommentarar til det som konkret skjer, samtidig som eg veit at de har sett sider ved forteljinga som eg ikkje har tenkt over. Derfor har eg den oppfatninga at dette samarbeidet er nyttig for alle partane.

Så: Eg har få kommentarar til det som skjer, og det har ikkje vår kommentarar LAM (Luis Andrés Murillo) heller. Men dette er fangsten (og eg er à jour):

Her møter vi eselskrik, ein marionettspelar, spådommane tile ein ape og gode historier: «la aventura del rebuzno y la graciosa del titerero, con las memorables advinanzas del mono adivino» og «la graciosa aventura del titerero, con otras cosas en verdad harto bueas». Ordboka – PV – seier at titerero er det same som tititerero: «1 dukkemester. 2 circusartist: linedanser; akrobat». Dette skulle vere i orden.

LAM seier at [l]os rebuznos del asno, eselskrik (eller skryt, da, som det heiter i eselkretsar), opptrer i ei rekkje folkloristiske forteljingar.

Og den Andandona somblir nemn i II.25, er syster til kjempa Madaque i Armadis de Gaula. Tenkte eg det ikkje!

Før II.25 er ute, tek don Quijote dei fine orda «Todo podría ser» - dvs. at tidlegare (II.17?) sa han ikkje akkurat dette (med kondisjonalis), men i presens, enkelt og greitt: «Alt er mogleg». Her, i II.25, seier han det altså i kondisjonalis, som G&K set om med «Alt er mulig». Javel, men ein nyanse her hadde gjort seg. For i II.17 seier han «Todo puede ser»: «Alt er mogleg.» Å, ja! Eg har sans for det som annelingua skreiv om kor interessant det er å samanlikne omsetjingar!!!!!!!!!!!!

I innleiinga til II.26 står eit par linjer frå Aeneiden, II.1: «Callaron todos, trios y troyanos», som det heiter på spansk: Så taug dei alle, tiriar og troyanar.

I II.26 høyrer vi om Melisendra, som var gift med don Gaiferos. For å gjere ein lang LAM-kommentar kort: Dette byggjer på ein romance med mytologisk tematikk.

Linjene

Jugando está a las tablas don Gaiferos,
que ya de Melisendra está olvidado

(G&K: «Ved tavlebordet sitter don Gaiteros, / som ganske har forglemt sin Melisandra»)

er dei fyrste verselinjene i eit (anonymt?) dikt om legenda om Gaiferos og Melisendra.

Linja

’Harto os he dicho: miradlo’

(G&K: «Husk mine ord og overvei dem nøie»)

er henta frå romance som begynner med «Oid, señor don Gaiferos» («Høyr, …»).

Linjene

con chilladores delante y envaramiento detrás

(G&W set ikkje desse linjene opp som diktsitat) er henta frå den store lyrikaren Quevado.

Også

Caballero, si a Francia ides,
por Gaiferos preguntas;

(G&W: «Ridder, drager I til Frankrik, / spør da efter Don Gaiferos»)

er henta rå ein romance. Det same gjeld

Ayer fui señor de España … y hoy no tengo una almena
que pueda decir que es mia!

(G&W: «Nylig var jeg Spaniens herre; / nu jeg eier ei den mindste / flek på jord som er min egen.»)

Lesarane måtte altså sitje inne med ganske så mykje referanse! Og eg burde sjølvsagt gå ned frå arbeidsrommet til stua, der W ligg, men eg er så fornøgd med ikkje å liggje etter skjemaet at eg står over.

I II.27 har ikkje LAM kommentarar som er relevante for oss, bortsett frå at Sancho Panzo seier at herren hans er ein rein tólogo, i staden for det korrekte teólogo, men G&K set like fullt om med "teolog". Så går vi glipp av nok der. Sitatet er frå Matt 11.28-30.

Ja, det ligg mykje frå spansk mellomalder og ventar på oss. Under eit kurs i Salamanca insisterte eg på å arbeide med skjønnlitterære tekster, mens dei andre ville diskutere aktuelle ting, som ein dei kalla Michael Jackson. Dette måtte opp på høgste plan på språkskolen, og det enda med at eg fekk drive med litteratur – aleine. Eg starta med romancer, om kjærleiken som overvinn alt, men eg kan ikkje hugse at eg var innom slike som dei som er siterte her. Seinare såg eg eg av dei som heller ville drive med denne Jackson, og ho las faktisk i ei bok. Etterpå såg eg at dette var slik sudoku-bok. Ja, eg heldt fram med mellomalderballadane, og gjekk vidare med renessane og barokk. Og nå er det Don Quijote. Om nokon av dykk finn ting å diskutere i sjølve innhaldet, blir eg gjerne med!

Flott supplement til teksten dette, KjellG - som vanlig. Jeg for min del har fått nok et bevis for at det ER trolldom på gang (ref. kommentarer i tråden om forrige bolk): her har jeg nyss dratt frem Rolandskvadet fra hyllen, og leser dét innimellom - og forsørje meg om det ikke dukker opp personasjer fra Rolandskvadet i denne ukens bolk! Nemlig i historien som marionettespilleren fremfører. Navnene i den (ny)norske Rolandskvad-oversettelsen (som er begått av Johs. A. Dale - heretter JAD) samstemmer ikke helt og fullt med den formen som Worren (W) har valgt, men de er likevel gjenkjennelige nok. Men ellers er handlingen i Rolandskvadet ikke den samme, altså! Derimot finner jeg romansen Kongen av Frankrikes datter på s. 41-42 i utgivelsen Gamle spanske romancer fra Thorleif Dahls Kulturbibliotek, og oversetteren kommenterer at den navnløse kongsdatteren som i den romansen får sitte bakpå hesten til en ridder, åpenbart må være Melisenda (skrevet uten "R")... Og kommentatoren i Gamle spanske romancer siterer sågar en kar ved navn Diego Marín, som det oppgis har forfattet en bok kalt "Poesía española": "Hun må være den første, og klart den mest berømte kvinnelige hitchhiker i spansk litteratur." Sic!

Tilbake til DQ sammenlignet med Rolandskvadet, og navnebruken der: Roland er Roland begge steder, men sverdet hans Dyrendal (JAD) kaller W for Durindana (DQ del II, kap. XXVI: Worren pocket s. 611), og den varianten fant jeg nå i italiensk wikipedia. (Jeg skylder vel å opplyse at det var undertegnede som for snart et år siden opprettet den norske wikipediaartikkelen om Dyrendal/Durendal/o.s.v., men den gangen hadde jeg hverken lest Don Quijote eller Rolandskvadet, jeg bare grov litt på måfå etter middelaldergloser, og Dyrendal-artikkelen laget jeg med utgangspunkt i engelsk wikipedia.) Den mauriske kong Marsilio av Zaragoza hos Worren = kong Marsile hos JAD.

Så gikk jeg til en annen bok i bokhyllen: Spain. Myths and Legends - på s. 215-217 der står romansen om Gayferos gjengitt. Og DEN historien svarer til dukketeater-forestillingen i DQ. Med interessante (i alle fall for meg...) tilleggsopplysninger om at Gayferos var en av de mest populære skikkelsene fra Karl den Store-mytologien hos det spanske publikum - kanskje fordi Gayferos tilbragte hele syv år i Spania på leting etter sin elskede hustru Melisenda (igjen uten "R"! Er det bare Worren som insisterer på å kalle dama "Melisendra"?), som altså var blitt kidnappet av maurerne og innesperret i et tårn i Zaragoza. Men nå skal dere høre: Gayferos var ikke bare svigersønnen til Karl den Store - han var attpåtil nevøen til Roland! AHA - så DER hadde vi koblingen rett til Rolandskvadet, altså. Triumf! (Jeg elsker det når bitene faller på plass slik, og sammenhengene åpenbarer seg mens jeg sitter helt stille og ser på!) Vil dere vite hvordan det ville gått om DQ IKKE hadde grepet inn og hugget hodet av brorparten av de små aktørene med "strings attached"? Jo, da ville Melisenda under flukten fra maurerne i tolvte time gjenkjent hesten under seg som Rolands hest, og hun ville husket at

by loosening the girth, opening the breastplate, and driving the spurs into its sides it could be made to leap across any barrier with complete safety to those it carried. She hastily informed her husband of this, and, acting as directed, he drove the steed toward the city wall, which it cleared with ease. On seeing this the Moors very naturally gave up the chase. In due time Gayferos and his wife returned to Paris, and their future was as bright as their past had been clouded.

Og DA, kjære venner, DA lurer jeg voldsomt på om vår DQ har klart å hoppe over historien om Gayferos og Melisenda under sitt årelange selvstudium av alskens ridderhistorier???!!! Han burde da ha VISST at dette ville gå helt fin-fint, og at redningen var nær for de to katolske elskende, eller hva? OK - det er vel dårlig takt og tone å starte en mobbekampanje mot DQ, han har det vel strevsomt nok som det er. ;-P

Ellers? Jo, i denne bolken satte jeg stor pris på å få inn en marionette-sekvens - jeg er fra før fascinert av marionetter, og denne teater-oppføringen skulle jeg gjerne ha sett! Selvfølgelig "typisk DQ" å gå amok når de katolske kjærestene i dukkestørrelse blir utsatt for forfølgelser og angrep - jeg på min side er vel bortimot like lettpåvirkelig som DQ, ettersom jeg led med marionettene under DQs voldsomme utfall og dukke-massakre.

Så viste DQ på den annen side fornuft og samfunnskunnskap rett før denne berserkergangen, da han påtalte teaterfolkets påstander om at det ble kimt i klokker fra moskeene i Zaragoza. DQ nå også som religionsviter?

Ja - og så merket jeg meg at Melisendra og don Gaiferos ble omtalt som "de katolske elskende" (DQ del II kap. XXVI; Worren pocket s. 613) - og da gikk tankene mine til virkelighetens kong Ferdinand av Aragon og dronning Isabella av Castilla, som fortsatt omtales som "Los Reyes Católicos" (= det katolske kongeparet/de katolske monarkene) i Spania. (Hovedgaten i byen Granada heter "Avenida de los Reyes Católicos", det er derfor jeg husker dét.) Og Ferdinand og Isabella var regenter i 1492, da de lyktes med å kaste maurerne ut av Granada og sendte Colombus til Amerika - altså pre-Luther og reformasjonen. Og Cervantes levde post-Luther. Men skal "katolsk" her likevel leses = "kristen", altså at spanjolene rundt år 1600 brukte "catolico" synonymt med "cristiano" (og altså som motsetning til "moro"/"maurisk"/"arabisk")? Jeg er helt på detaljnivå her, selvfølgelig, men jeg har altså brukt litt tid til å fundere på dette. (Og foreløpig antar jeg altså at i datidens Spania var det så selvfølgelig at den eneste sanne kristne lære var den som den katolske kirke forkynte, at man vel så gjerne sa "katolsk" når vi i 2011 ville sagt "kristen". Hva enten "vi" er kristne, muslimer, buddhister eller noe helt annet.)

Til slutt: Litt på siden, men siden jeg ovenfor har touchet innpå Roland-relaterte gloser og wikipedia: er det noen som kan bringe til torgs en GOD norsk betegnelse på sagnsyklusen som på engelsk kalles "Matters of France" (og på fransk "La matière de France)? Det finnes treMatters/matière-tekster fra middelalderen, og jeg har tidligere etterlyst på wikipedia en god norsk betegnelse/oversettelse. Det har blitt slått til lyd for "Franske emner" (o.s.v.), slik det nå står i Dyrendal-teksten, blant annet - men jeg klarer ikke helt å slå meg til ro med den oversettelsen. Noen som vet?

Hva du og KjellG vet :)) det er så morsomt å følge innleggene, dere finner de små detaljene/forklaringene og det er med på å gjøre boka "stor" for meg.
Takk for at dere bruker tid på dette til glede for meg og andre lesere av DQ. :)
Jeg gyver nå løs på ny en bolk i DQ's forunderlige verden.

Så hyggelig tilbakemelding, Karin - men for min del er jeg ganske blank på forhånd, jeg bare liker å grave når jeg kommer over noe jeg ikke kan noe om. Og det gjør jeg jo hele tiden... Ellers veldig fint å høre at du fortsatt er med i samlesingen, jeg har mistet litt oversikten over hvem som henger med ennå, men jeg deler guiritanas inntrykk: det er nok ikke så mange av oss nå, nei.

Helt enig med deg! annelingua og KjellG beriker denne lesinga mye :) Selv bidrar jeg nok ikke så mye, henger fortsatt med, men det er dessverre lite tid til refleksjon for tida. Veldig glad for at noen andre sjekker opp referansene - her er det mange.

Koste meg med et avsnitt med stort ordforråd - selve avsnittet har vel ikke så stor betydning for handlingen: "Don Quijote ble som lamslått, Sancho ute av seg selv, fetteren forbløffet, pasjen målløs, han med eseskrytingen måpende, verten forvirret; og endelig, alle som hørte maronettspillerens ord, ble forferdet". En rekke reaksjoner som ligner på et avsnitt vi leste for et par måneder siden.

Eselskryting høres ut som en fin sport, og jeg skulle gjerne ha visst mer om marionetteteater. Det får bli senere en gang.

Er veldig glad for at jeg fortsatt er med :) Har vi blitt færre nå?

Vi kan jo vurdere å gjenreise eselskrytingens posisjon ved å berike våre omgivelser med et skryt eller to (dobbeltskryt var jo et eget moment i disiplinen, så vi i denne bolken) i ny og ne - og bare henvise til verdenslitteraturen om noen skulle heve et øyenbryn (eller to). Ad marionetteteater skulle jeg også gjerne visst mer - i mitt neste liv vil jeg gå på dukketeaterskole i Tsjekkia! (Trur eg...)

Melder meg på i dobbelskrytekonkurransen!

Jeg har ankommet Prag i dag :) Er her med musikklasse, så vi går på masse konserter/forestillinger. Første gang jeg var her så jeg don Quijote med dukker, men da var jeg jo fullstendig kunnskapsløs... Får prøve å oppdrive en dukkeforestilling nå.

Åååååå - din heldiggris! Har bare vært i Praha én gang (ennå), men det ga mersmak. Og da så jeg Mozarts Don Giovanni som dukketeater - ustyrtelig festlig! Må da være midt i blinken for musikklassen din også å få med seg en dukketeaterforestilling - den gang jeg var i Praha, var det et teater i Stare Mesto som vekslet mellom to marionette-opera-oppsetninger (husker ikke hva den andre var), åpenbart rettet mot turister, men det var vel verdt å få med seg, e.m.m.). Håper du finner en forestilling, guiritana - kos deg i Praha med studentene dine!!!

Takk! Flott! Eg trur at du har rett i at katolsk og kristen her er synonym. Det var forresten berre Fernando som fekk tilnamnet católico av paven, men Isabel hengte seg på.

Aha - sier du dét, ja; jeg innbilte meg ellers at det var Isabel som var den driftigste av de to, men jeg kan ikke komme på noen fakta som belegg for det inntrykket. (Og parets individuelle kvaliteter sier jo uansett ikke noe om hva paven la til grunn - jeg er ytterst svak i paverekken, og hvor mannssjåvinistiske de ulike pavene var skal jeg i alle fall ikke kaste meg inn i spekulasjoner om.... Morsomt å vite, likevel: Fernando var vel Vatikanets favoritt, da!