Bokelskere.no

Denne gangen møter våre to helter nok et trekantdrama. Den fattige bondegutten Basilio har alltid hatt et ønske om å gifte seg med den vakre nabojenta Quiteras. Faren hennes vil derimot at hun gifter seg med den rike Camacho. Historien fører til en lang argumentasjonsrekke om kjærlighetsekteskap og arrangerte ekteskap, dessverre et dagsaktuelt tema, som forhåpentligvis snart kun er historisk...

Det planlagte brylluppet mellom Camacho og Quiteras får dQ og SP høre om av fire eselryttere de møter på. To av dem er studenter, de to andre bønder. Ridderpratet til dQ oppfattes som gresk elle tyvspråk av bøndene, mens studentene skjønte at dette var galskap.

Sancho Panza lirer i kjent stil av seg lange tirader av metaforer og ordspråk. Dialogene mellom han og don Quiojte blir stadig bedre. Ridderen retter på væpnerens sløve begrepsbruk. Fiscal - friscal er oversatt med krytisk - kritisk.

Ordforrådet: "pelotaspiller" har jeg aldri hørt om på norsk før. Pelota er ball på spansk, så hvorfor er det ikke bare oversatt med "ballspiller"?

Bolken preges av mye fekting og kjemping: studentene begynner å fekte med hverandre, og Basilio dukker opp i brylluppet og fingerer en ulykke. Dermed blir Basilio og Quiteras gift likevel. Don Quijote er en forkjemper for at kjærligheten bør overvinne alt - nok en gang et resonnement fullstendig blottet for galskap. Sancho Panza henviser til at hans kone mener at like barn leker best. Selv er han så opptatt av rikdom, at han blir direkte skuffet over at Quiteras ikke gifter seg med Camacho. Blant annet tilber han kokekunsten som fremvises på brylluppet. Han bærer rett ogs slett denne maten med seg i sjelen.

Dulcinea blir så vidt nevnt i ei bisetning, de vandrer videre, og jeg lurer på om hun ikke snart skal dukke opp...

Trolldom i lufta er tittelen på ein stor roman av Kristofer Uppdal. I dag hørte eg på Isabel Allendes Ines, jeg elsker deg i bilen på veg til arbeidet, omsett av Risvik & Risvik og lesen av Gisken Armand. "Det ble spilt boccia og pelota," hørte eg i rundkjøringa; handlinga skjer i Chile i fyrste halvdelen av 1500-talet. Heldigvis har trollmennene velsigna meg med undervisningsfri fyrste time på fredag slik at eg kunne dure til ordboka og finne dette under oppslagsordet pelota:

3 Juego que se ejecuta con esta bola

Og esta bola er "denne ballen", som har vorte definert tidlegare, som nr. 2 i artikkelen om pelota. Og eksemplet er

Los niños jugaban a la pelota en el parque.

Så pelota er tydelegvis eit anna spel enn boccia, og omsetjinga "pelotaspiller" er derfor sikkert riktig, og reglane for dette spelet står her.

Er det ikke fantastisk med ord som man aldri har hørt før, men som plutselig dukker opp "overalt" :) Nå er jeg snart hjemme igjen, så jeg kan sjekke opp hva som egentlig sto i Worren....

Så få vi er, da. Vi har tapt mot Johan Borgen, som opplevde folketomme gater da hans las frå Barndommens rike i radioen, og vi har tapt mot det same mediet sin versjon av Rolf og Alexandra Beckers Dickie Dick Dickens, som utløyste streikebryteri i NRK for at folk skulle få høyre om Chicagos farlegaste mann. Men mange av dei som har skrive om Don Quijote (La Manchas farlegaste mann?) har i alle fall trekt fram at forfattaren gir eit realistisk bilete av det spanske samfunnet i overgangen frå mellomalder til ny tid, og eg synest at desse kapitla om bryllaupet til Camacho sikkert lyt ha vore med i vurderinga da slike konklusjonar vart trekte: Her er det detaljerte skildringar av det frodige folkelivet, her er fleire samfunnsklasser og –sjikt. Og her er liv.

Så skal vi sjå, ei veke på etterskot, kva som ikkje er nemnt i tidlegare innlegg: Den andre av studentane «no traía otra cosa que dos espadas negras de esgrima, nuevas, y con dos zapatillas» (G&K: «to floretter med knapperne på»; W: «to fektesverd av jern, begge nye med dupp på spissen»). Var det ikkje vi som såg på uttrykk som blanke våpen og trekkje blankt sist vi møtte liknande skildringar? Og annelingua som vanleg dukka ned i kjeldene? LAM siterer ein som seier at espadas blancas er dei aceradas – acerado: «1 stål-, stålagtig, 2 spids, (fig.) bidende, skarp» – våpna som vi forsvarar og oss og går til åtak med, til forsvar frå «las de esgrima», og verbet esgrimir betyr «fekte», som er av reint jern, utan glans, utan skarp kant og med knapp på spissen. Espadas negras, derimot, er «svarte sverd/kårdar» som vart brukte til fekting. Desse zapaitillas var forros («beklædning, betræk, omslag») eller botones («knap», «dup») av lær som dekte spissen av sverdet/kården så dei ikkje skulle stikke nokon. Ordboka som eg har gått over til å bruke meir konsekvent enn før, er Pia Vaters Spansk-Dansk Ordbog, heretter forkorta V. Kanskje er vi nå litt nærmare eksakt kunnskap om våpen frå denne tida.

Vidare seier G&K at studentane skjønte at don Quijote hadde «en skrue løs», som kanskje er å vere litt for direkte, for originalen snakkar om «la flaqueza del celebro de don Quijote», altså ein mangel ved – ja, sei dét; celebro står ikkje i nokon av ordbøkene mine. Tenkjer ikkje eingong Pia på våre behov? Men eg trur likevel at W nok er mest på linje med Cervantes her: «… hvor dårlig det sto til med don Quijotes hjernekapasitet».

Og ordspel er vanskelege å omsetje, særleg når Sancho Panza forvekslar ord og uttrykk som liknar på einannan. I originalen forvekslar han friscal og fiscal. Adjektivet fiscal har jo med skatt og andre kjedelege, men akk! så nødvendige, ting å gjere, mens den vanlege tydinga av substantivet fiscal er statsadvokat, dvs. eit offentleg aktorat. Dette passar med at væpnaren føler seg kritisert av riddaren sin. Men friscal står ikkje i ordbøkene, så anten er ordet for grovt, eller så finst det ikkje. G&K lèt Sancho Panza seie urinisere i staden for ironisere, og det er jo flott, så kva blir att til W nesten eit hundreår etterpå? Jo, krytisk og kritisk. Ikkje særleg mykje å slå opp latterdøra av? Dette er forresten fyrste gongen at eg bruker W litt systematisk. Han skriv godt, det må eg seie, sjølv om eg altså er «krytisk» innimellom.

LAM har ingen fleire kommentarar som eg synest det er nødvendig å opplyse medlesarane om. Men eg vil gjerne, for eiga rekning, trekkje fram opninga på II.20: «Apenas la blanca aurora había dado lugar a que el luciente Febo con el ardor de sus calientes rayos las liquidas perlas de sus cabellos de oro enjugase, cuando …» Dette er Homer! Eg meiner: Her bruker Cervantes den same opninga som renessanse- og barokklesarane kjente frå Iliaden og Odysseen når Homer skal skildre kva som hendte når ein ny dag grydde! Artig parallell!

Da vil eg til slutt – eg lyt prøve å komme i rute – framheve den gode observasjonen av samfunnsforholda i II.20: «Dos linajes solos hay en el mundo»: det finst berre to slags menneske (W seier slekter, som er mest korrekt, meint stilsitisk held eg med G&K når dei har mennesker) her i verda – «el tener y el no tener». Så kort kan det seiast: Dei som har og dei som ikkje har. Dette er noko vi skal møte ofte i spansk kultur framover: konflikten mellom «las dos Españas», ein konflikt som kulminerte under borgarkrigen. Dvs. den av dei som vara frå 1936 til 1939.

Så til neste bolk! Men om du kan peike på kvar W skriv om pelotaspelar, så skal eg ta oppdraget. Eg tenkte ikkje over det da eg las. Så godt at vi er fleire!

Bra gjennomgang av guiritana supplert av KjellG - og med fine innspill fra Bjørg L. og Liv Granseth også. Sorry I'm late, ye'all!

Det med pelotaspiller registrerte jeg også i forbifarten, men det vitner om mine haltende spanskkunnskaper at jeg "oversatte" det oppe i hodet mitt til det som i Frankrike kalles en "pétanque"-spiller eller en som "joue aux boules" - på godt norsk en som spiller boccia...

Men takket være dere har jeg nå gjort som speiderne i indianerbøkene og gått baklengs i egne spor. I Worren bok II kap XIX (pocket s. 564) står det slik om Basilio:

For skal sannheten sies uten misunnelse, er han den kjappeste ynglingen vi kjenner, den beste stangkaster, en fremragende bryter, en stor pelotaspiller; han løper som et dådyr, hopper bedre enn en geit, og han spiller kjegler som en trollmann, han synger som en lerke og spiller gitar så han får den til å tale, og fremfor alt, han svinger sverdet bedre enn noen.

Ansporet av dere gikk jeg nå over til min engelske utgave, nærmere bestemt Wordsworth Classics:

(---), for Basil, to give the Devil his due, is the cleverest fellow we have; he will pitch ye a bar, wrestle, or play at tennis with the best he in the country; he runs like a stag, leaps like a buck, plays at ninepins so well, you would think he tips them down by witchcraft; sings like a lark; touches a guitar so rarely, that he even makes it speak; and to complete his perfections, he handles a sword like a fencer.

Hm. Interessant å sammenligne oversettelser slik, dere?! Må bare få si at jeg liker ikke at "den norske Basilio" løper som et dådyr... det hadde da vært mer mandig av ham om han hadde løpt som en hjort, for eksempel? En stag er mye mindre Bambi, i mine øyne/ører...

Men merk at "den engelske Basil" SPILLER TENNIS der "norske Basilio" spiller pelota.... (Stadig like forvirra? Ikkje etter denne episoden av...) Uhyre morsomt! Jeg har slått opp på "pelota" i min spansk-spanske ordbok, men er redd jeg ikke ble så mye klokere - det er masse betydninger å finne der. Dog kan jeg nevne - ettersom min forvirring er komplett - at én av pelota-betydningene som står i ordboken er

Bala de piedra, plomo o hierro, con que se cargaban los arcabuses, mosquetes, cañones, etc.

Altså: kuler av stein, bly eller jern, som ble brukt til å lade arkebuser (heter det dét på norsk? jeg vet det er et skytevåpen, og det heter i alle fall noe lignende...), muskedundre (tror jeg "mosquetes" må være?), kanoner etc.

Det KAN vel kanskje, muligens hende at det var en forbaska god skytter han der Basilio var? Kuler-og-krutt-skytter, altså? Nei, jeg vet ikke, jeg. Men det er gøy å gjette i vilden sky, også!

Ellers tiltredes honnøren til KjellG: godt å ha deg tilbake i folden, Kjell. Som du skjønner, er vi fler som har havnet litt bakpå - jeg ble ajour igjen i dag, men har ikke rukket å sjekke om det har blitt åpnet noen tråd for sist ukes bolk ennå. (Men regner med at dét har det.)

Jeg har syslet med å flytte rundt på noen tusen bøker i heimen den siste uken, og jommen dukket Rolandskvadet frem fra dypet her: har sterke ambisjoner om å få sjekket hva den der Montesinos hule EGENTLIG var for noe, og da må eg vel ein tur til Ronsarvollen, tenkjer eg.

Hei! I 3. avsnitt skal det vel være "cerebro"? Da blir vel Pia tilgitt, og meningen mye tydeligere? :-)

Enig, Liv - dette må være en trykkfeil. I alle fall tipper jeg at Cervantes skrev "cerebro", og at det er trykkfeildjevelen som har vært på ferde og forvansket det til "celebro" i den utgaven KjellG sitter med. (Eller kanhende det er de fæle trollmennene som DQ forfølges av, som har slått til igjen? ;-P )

Vel - celebro gir jo ingen mening til sammenhengen, så jeg går for trykkfeil... Trollmenn har jeg lite erfaring med, men vår gode ridder av den bedrøvelige figur har nå hatt endel opplevelser av den arten - så, hvem vet? :-D

Ja, for meg var dette logisk ut frå Ws løysing, og eg kunne vel ha nemnt det, men eg ville helst gå ut frå originalen, dvs. den utgåva eg har, da. Men da satsar vi på at du har tenkt rett!

Som alltid, ei lang og oppklarende utreiing av KjellG. Jeg har dratt til Fausts hjemland uten Worren, så jeg kan ikke finne tilbake før til neste helg... kanskje noen andre kan? Før jeg dro, leste jeg ferdig denne ukes bolk, og venter spent på at noen åpner en tråd. Fornøyelig tur til underverden der, med masse referanser til ting jeg kjenner for dårlig....

Eg blir vel ikkje ferdig med neste bolk før tett oppunder fristen for bolken etterpå, så eg kan ikkjeopne tråden ennå. Ja, her er mange referansar, som vi får sjå litt på.

Her er det et bryllup hvor det er en overflod av både god mat og drikke så man blir rent sulten av å lese! Det er ikke rart at Sancho blir begeistret, for næringsvett har han jo i rikt monn. Og som den materialist han er, sier han at man er verd det man eier, og det man eier er man verd. Og i dag, herr don Quijote, legger man større vekt på å ha enn å vite. Noen vil kanskje si at dette er like gyldig i dag...

Og nok en gang presenteres vi for konflikten mellom det romantiske kjærlighetsidealet og det arrangerte ekteskap. Det er også tema for dette 6-minutters foredraget under Forsker Grand Prix ved NTNU, som omhandler trivialromanen på 1700-tallet og fram til i dag. Dette var i følge kandidaten et fremtredende tema, mens hun sier vi ser størst økning av romaner med dette innhold i triviallitteraturen i ikke-vestlige land i dag.

Artig med den videobiten, som eg skal vite å bruke. Mest til inspirasjon, men òg for å sørgje over at favorittførelsaren Francis Bull neppe ville ha nådd til finalen i denne tevlinga her ...

Det er nok ikke dybdekunnskapen man bør satse på å få formidlet i en slik setting, nei, men morsomt likevel. Og kanskje noen blir inspirert til å se litt nærmere på stoffet?

Det går forresten et rykte om at Kåre Willoch vant en konkurranse på gymnaset hvor man skulle holde et 3-minutters foredrag om et vilkårlig trukket emne (altså uten forberedelse...). Han holdt et meget engasjert innlegg om piggtråd. Synd de ikke hadde YouTube på den tida, for det hadde vært morsomt å se og høre :-)