Anders T. Andersen skriver ei bok om virkeligheten, en virkelighet vi kanskje ikke vil at skal finnes, men som finnes. En virkelighet der barn utvikler forsvarsmekanismer som gjør at de overlever, som gjør at de i det minste ikke blir avslørt som noe annet enn normale. Han skriver veldig godt, noen ganger ubehagelig, men det bør være sånn med denne tematikken. Noen ganger blir det kanskje litt væl møe, likevel så velger jeg å tro på det,tro på at alle ord i denne boka trengs for å fortelle historien. Den minner oss om at vi godt kan bry oss litt mer med naboene våre. Samtidig som boka er tung i tematikken, makter forfatteren også å male fram humor og vakre barndomsskildringer, selv om de fort knuses. delen der hovedpersonen oppsøker sin bestefar på barneføtter gjennom skog er like vakker som enden på den delen av historien er vond og for oss lesere umenneskelig. Boken anbefales på det varmeste og jeg venter hvertfall spent på mer fra forfatteren, håper bare han tar seg tid til flere bøker, mellom alle scenekunstprosjektene sine.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

LailaBrit HonningsvågHarald AndersenRuneEvaBookiacLesevimsaLisbeth Kingsrud KvistenPirelliNorahPiippokattaTurid KjendlieIna Elisabeth Bøgh VigreMonika SvarstadAnneTorill RevheimIngunn SBeathe SolbergKirsten LundGrofornixHarald KAstrid Terese Bjorland SkjeggerudBenedikteSynnøve H HoelDemeterTor Arne DahlJulie StensethÅsmund ÅdnøyLinda NyrudHeidi HoltanTrude JensenTanteMamieDaffy EnglundEllen E. MartolRoger MartinsenTine SundalToveInger-LisePerSpelemann