Vi som HAR LEST boka. (spoiler alert) Jeg har tidligere lest "saman er ein mindre aleine" og falt for den. Gleden var stor da jeg fikk "lykka er ein sjeldan fugl", en bok jeg lenge hadde siklet over i bokhandelen. Forventningene var med andre ord store.
Første kapittel fengslet meg. Denne absurde beskrivelsen av en mannsfigur. Dessverre, etter det falt jeg av. Slet med komposisjonen Gavalda har valgt. Det ble slitsomt og mye detaljer. Jeg følte nok noen steder i boka at jeg leste litt på autopilot, noe som skuffet meg. Samtidig utover i boken ble jeg igjen fengslet. Spesielt Kates beretninger om hennes liv, søsterens død og omsorgen for barna. Siste delen av boka leste jeg uten stopp.
Jeg synes det var underfundig hvordan Gavalda har valgt å forsvare sin fortellermåte midt i historien, samtidig som det gjorde meg mer tålmodig å vite at det er bevisst fra Gavaldas side.
Jeg tror dette er en bok som må leses mange ganger før alle detaljene bli oppdaget.
Er veldig nysgjerrig på andres opplevelser av boka - spesielt Gavalda fan.
Viser 13 svar.
Da har jeg lest ferdig boken, dvs. hørt ferdig lydboken, men jeg er absolutt ikke ferdig med den! Jeg har mest lyst til å starte på nytt igjen for å få med meg detaljene. Boka står i bokhylla og den blir nok også lest en gang - for å nyte ordene. Anderz Eide ha all honnør for lesingen. Han har en flott og myk stemme og synger Cohen så det er en fryd.
Det skal jo noe til å slå "Saman er ein mindre aleine", men etter en litt tung start, kryper også "Lykka" inn under huden på meg. Jeg er enig med flere her at der Kates forteller sin historie må være bokas høydepunkt. Å, finn fram lommetørklet! På mange måter har vel Charles kommet til sin midtlivskrise? De er sjelden hyggelig å følge på nært hold, men han er jo så full av følelser at i hvert fall jeg får sympati for ham...
Det er ikke alt jeg liker ved oppbyggingen av boka. Bl.a. liker jeg ikke at forfatteren selv "bryter inn i historien" med forklaringer. Ikke forstår jeg helt hvorfor hun har lagt inn disse håpløse turene til Russland heller. Men det er kanskje for å si noe om hvor langt ut i håpløsheten Charles har havnet?
Jeg får ikke helt tak i forholdet mellom Charles og Aleksi heller. Hvor ender det egentlig?
Men Gavalda har en egen evne til å få fram et stort spekter av personer og personligheter. Noen elsker vi - andre hater vi. Det er vel ingen tvil om at hun har en stor kjærlighet for alle dem som ikke passer inn i A4-tilværelsen? Hun er deilig tolerant!
Har ikke lest noe av Anna Gavalda før, men i dag kjøpte jeg "lykka er ein sjeldan fugl". Bøkene hennes må vel ikke leses i "rekkefølge", slik som en del andre bøker helst "bør" gjøres ?
Har lest til s.20, og må innrømme at jeg synes den startet litt "rart".....Men ut fra det jeg leser her inne, kan starten være tung for mange.
Nei, bøkene til Gavalda trenger du ikke å lese i rekkefølge, men du har kanskje ikke startet med den enkleste og beste, så ikke gi opp etter denne! Jeg har akkurat startet på "Lykka.." på lydbok og er glad for at jeg får boka direkte inn i hodet. Boka står i hylla, men jeg fant lydboka på Mamutsalget og da ble fristelsen for stor... Men jeg tror faktisk at jeg kommer til å lese boka en gang også - bare for å kunne nyte den i mindre porsjoner.
Takk for svar :) Jeg er ikke så veldig glad i lydbøker siden jeg gjerne sovner av dem.....ihvertfall om jeg ikke strikker eller "gjør" noe i tillegg til å lytte. Men skal ikke gi opp, satser på at det blir bedre utover i boka :-)
Leste denne for ett år siden og til min gru har jeg lånt den bort til noen ....... Jeg likte virkelig denne boken, og følte ikke jeg måtte på Autopilot for og komme meg i gjennom den. Elsker måten Gavalda beskriver mennesker på på en herlig usentimental måte. Det er mye mellom linjene og derfor fikk jeg lyst til å lese den på nytt.
Har nettopp avsluttet boken. Den litt tunge starten er glemt. Dette er en god bok. Jeg ble engasjert når Nono dukket opp. Historien om Kate er fantastisk. Dette er en nydelig historie.
Hadde jeg ikke vært ihuga Anna Gavalda-fan i utgangspunktet, ville sjansen vært stor for at jeg hadde gitt opp denne boken. Forventningene mine var svært høye, men jeg må dessverre konkludere med å si at jeg synes dette er den minst fengende av hennes bøker. Jeg slet med første halvdel. Da den flotte historien om Kate kom gikk det imidlertid mye lettere. Synes også det var rørende å lese om hvordan forholdet mellom Charles og Mathilde utviklet seg.
Pga den seige starten blir ikke dette en favorittbok hos meg. "Eg elska ho" forblir min Anna Gavalda-yndlingshistorie. Inntil videre...
Jeg kjempet meg gjennom de 300 første sidene, vel vitende om at jeg ville få en opptur deretter. Og det gjorde jeg virkelig - nøt hvert ord. Da jeg var ferdig begynte jeg på begynnelsen igjen og fikk en ny opptur - da så jeg alt i et annet lys og nøt hvert ord igjen. Kommer til å bære med meg karakterene i lang tid.
Jeg er veldig enig med din opplevelse av boka. Jeg slet veldig med først halvdel, men på slutten syntes jeg den var herlig. Må innrømme at den har stått påbegynt i bokhylla lenge, før jeg tok meg sammen og kom i gang med lesinga igjen. Men angrer ikke på at jeg ikke ga opp.
Gevalda har et utrolig språk som jeg liker svært godt. Gleder meg til neste bok...
Har netopp avsluttet "Lykka er ein sjeldan fugl"som lydbok. Jeg synes en bok er god når jeg kjenner en slags tomhet,savn og lengsel etter personene i boka når den er avsluttet. Tror dette er en bok jeg vil bære i meg. Likte veldig godt karakteren Anouk.(er selv sykepleier og enslig forsørger,uten sammenligning forøvrig.) Kates historie var også svært rørende,og syntes også miljø og rom beskrivelsene av livet både i Paris og på landet var flotte. Spennende med så mange ulike relasjoner i samme bok ,foreldre ,barn,besteforeldre,søsken,stebarn,adoptivbarn,arbeidskollegaer ,barndomsvenn,mor til barndomsvenn ...,for å nevne noen.
Er akkurat ferdig med den og hadde den ikke vært skrevet så bra ville jeg ha lagt den ifra meg uten å fullføre. I alt for stor del av boken satt jeg å tenkte "hva vil du si" masse ord som var satt sammen på en flott måte med uten å finne noe grobunn i meg i alle fall. Men så plutselig begynte ting å lysne, det ble klarere og klarere hva som ville formidles (til meg). Så den første halvdelen får en 3’er for godt språk mens den siste halvdelen får en 5’er for god språk og meningsfylt innhold.
Etter å ha blitt totalt sjarmert av Saman er ein mindre aleine, har eg slukt det meste av Gavalda, utan å finne igjen samme lykkefølelsen som den første leseropplevelsen ga meg, dessverre! Nå er jeg på vei inn i den ventende bunken med bøker og hadde tenkt å gripe tak i Lykka er ein sjeldan fugl" - men blei litt usikker her no... Bøkene må kanskje leses uten referanser, og det er litt vanskelig kanskje, etter en opptur som "saman" var?
Sist sett
