Bokelskere.no

Da var vi kommer til det som oppgis å være "et av de viktigste kapitler i hele historien". Don Qujiotes niese og husholderske forsøker å få ham bort fra å legge ut på nye eventyr, og mener at en riddertilværelse ved hoffet må kunne være et bra alternativ. Dette avviser dQ. Han er tydelig en handlingens mann som ikke nøyer seg med det behagelige livet ved hoffet.

Og nå lurer jeg på om det er Cervantes selv som taler gjennom dQ når han gir sitt syn på de fire arter ætter i verden? Blant de første, de som hadde en ydmyk opprinnelse og steg opp til den storhet de fremdeles bevarer, kan vi ta som eksempel Det ottomanske hus, som fra en ydmyk tjener som grunnla det, har nådd til den topp vi ser i dag. Om den andre typen ætter, som begynte i storhet og bevarer den uten å øke den, vil mange fyrster tjene som eksempel, som har fått sin posissjon på grunn av arv, og bevarer den, uten å øke eller minske den, og holder seg fredsommelig innen grensene for sine stater. Av alle som begynner i storhet og endte i en spiss, finnes det tusener av eksempler, for alle faraoner og ptolemeere i Egypt, cæsarene i Roma og hele det slenget, om det er så at man kan benevne dem slik, talløse fyrster, monarker, herrer, medere, assyrere, persere, grekere, og barbarer; alle disse fyrster og stemhus har endt i en spiss og i ingenting, og slik er det med dem som ga dem sin begynnelse,for det vil ikke være mulig å finne noen av deres etterkommere, og om vi skulle finne dem, tilhørte de den lave og ydmyke stand. Om de plebeiiske ætter vil jeg ikke si annet enn at de bare tjener til å øke tallet på dem som lever, uten at deres storhet fortjener annen berømmelse eller lovtale.
(Er "faraoner" her en trykkfeil eller forsnakkelse av dQ, tro?)

DQ fortsetter med en veltalende lovprisning av dyden, men ender til slutt opp ganske jordnært med å forsikre sin niese om at om ikke alle ridderlige tanker hadde trukket alle hans sanser med seg, så ville det ikke finnes den ting han ikke kunne gjøre eller den ting han kunne lage særlig bur og tannstikkere!

Så får vi et kapittel som er fullt av herlige ordspråk, først og fremst fra SP. Som f.eks.: skrift er sikrere enn ord, og du får ikke både i sekk og pose, bedre med en fugl i hånden enn en gribb på taket. Kvinneråd er godt å få, følg det dersom du har råd. På et jukseegg legger høna flere, og mange bekker små gjør en stor å, og så lenge man tjener noe, taper man ingenting.

Husholdersken henter baccalaureus Samson Carrasco for å få hjelp til å overtale dQ til å bli hjemme. Men Samson er en luring som tvert imot oppfordrer dQ til å dra ut på nye eventyr. Han har lagt en plan sammen med presten og barberen, og følger dQ og SP et stykke på veien før de to drar alene mot byen Toboso.

Så langt synes jeg del to har fenget mye mer enn del en, så jeg ser fremdeles fram til fortsettelsen!

Eg tenkte at eg skulle forske litt på "særlig bur og tannstikkere" i dag, men eg finn det ikkje i teksta (G&K). Kan du vise meg kvar det står (kapittel og avsnitt)? Eg har forresten bestilt Worrens omsetjing på virtuelt bakgårdssal hos Aschehoug - så blir eg lettare å kommunisere med.

Nei, faraoner er nok ingen trykkfeil; det er fleirtal av den eldre forma faraon (etter mønster av klassiske språk).

Tannstikkerne finner jeg i kap. VI, nest siste avsnitt. Don Quijote har nettopp deklamert et dikt, og niesen sier:

"Å, stakkars meg, sa niesen, - min herre er også dikter! Alt vet han, alt klarer han; jeg vedder på at om han ville bli murer, kunne han bygge et hus som et bur.

Jeg forsikrer deg, niese, svarte don Quijote, - at om disse ridderlige tanker ikke trakk alle mine sanser med seg, ville det ikke finnes den ting jeg ikke ville gjøre, ikke den forunderlige ting som ikke ville komme fra mine hender, særlig bur og tannstikkere."

Jeg var inne på samme tanke som annelingua om at buret refererte til buret han ble fraktet hjem i, så kanskje tannstikkerne var stengene i buret. Men på den annen side er det jo ikke alltid den godeste dQ snakker logisk og sammenhengende, så jeg ser ikke bort fra at det er bare tøys...

Og nå som vi har fått faraonene plassert, går jeg glad og fornøyd til stemmelokalet og gjør min borgerplikt ;-)

G&K ordlegg seg ikkje slik:

-Det kan jeg forsikre dig, mit barn - sa Don Quijote -, at dersom ikke ridderskapet optok alle mine tanker, så var der intet jeg ikke kunde gjøre, og intet kunststykke jeg ikke kunde utføre.

Men det er W som har dekning i originalen (og skam få eg som ikkje tok meg tid - som om eg hadde hatt noka - til å lese Cervantes parallelt med G&K), der det står "especialmente jaulas y palillos de dientes". Bur og tannpirkarar, verken meir eller mindre.

Kanskje G&W ikkje skjønte poenget med dette? Ikkje dei heller? Ein gong eg og kona mi var på Brøndums Hotel i Skagen, kom det nokre brautande landsmenn av oss og slo seg ned ved nabobordet; det er jo så godt å sitje ute på Brøndums og ete frokost med ein lille. Dei skulle ha fyrstikker, og hadde vel lese sin H.C. Andersen, så dei bad om "tændstikker". Serveringsdama tolka dette som noko heilt anna - og kom ut att med tannpirkarar. Så dette kan vere vanskeleg, det.

Likevel: All ære til W, som seier det som står. Og LAM ofrar ikkje tannpirkarane ein einaste kommentar.

Kanskje det dreier seg om et idiom som er så velkjent for spanjoler flest, herunder LAM, at han ikke finner det bryet verdt å kommentere tannpirkerne? Jeg har slått opp i min digre, spanske VOX-ordbok, uten å bli klokere. Det ER jo en bagatell i den store sammenhengen, men det hadde nå vært gøy å skjønne hva don'en tenker her, like fullt! Jaja - vi får gå videre til neste bolk med uforurettet sak...

Ja, det er vel grenser for kor PIRKete sjølv vi kan vere ...

Kva står VOX for? Eg har CLAVE-ordbok.

Tja.... det står VOX inngravert med gullskrift på omslaget, derfor kaller jeg den det - og nå har jeg sjekket via google - "VOX" er en spansk ordboksserie. Den jeg har, heter Diccionario General Ilustrado de Lengua Española, og er en svær, blytung, 1200-siders sak som jeg kjøpte på Norli for bortimot 15 år siden. Fikk den billig (tror det var slik at de hadde hatt den så lenge uten å få solgt den). Ellers sverger jeg til en spansk/dansk/dansk/spansk ordbok, du vet den med irrgrønne permer? Jeg vet bare ikke helt hvor jeg har den for tiden...

Her har du et knippe VOX-ordbøker av ulike kalibre.

Fint. Mi dansk-spanske er grøn, ja, full av gode uttrykk, og den spansk-danske raude gir treff på det aller, aller meste.

Er dette til hjelp?

Don Quixote thought he could have made beautiful bird-cages and toothpicks if his brain had not been so full of ideas of chivalry. Most people would succeed in small things if they were not troubled with great ambitions.

Har oppdatert leseplanen for bok II med lenker til diskusjonene vi har startet hittil.

Jeg lurte også på det der med "bur og tannstikkere"! Kanskje KjellG med den kommenterte originalteksten kan utdype denne detaljen for oss...? Burene kan forsåvidt spille tilbake på buret han ble satt i da han ble fraktet hjem sist - men tannstikkere? Nei.

Enig med deg Bjørg, og deg, guiritana - det ser ut til å bli en mer fengende runde i bok II. Det virker som om vi får en historie med litt mer sammenheng i denne gangen, i stedet for plenty med løsrevne fortellinger... Dog må jeg si at jeg allerede begynner å få litt avsmak for baccalaureusen - hvilket i grunnen er ganske godt gjort av Cervantes på så få sider. Jeg synes Samson har antatt konturene av en vemmelig spottegjøk - ergo har jeg mye mer sympati for DQ og SP denne gangen, merker jeg; jeg engasjerer meg visst litt mer i deres skjebne, og ønsker at de skal ta innersvingen på blæra Samson! (Men det kommer de sikkert ikke til å greie, er jeg redd.) :-D

Eg har litt problem med Internett for tida, og eg har ikkje med boka tuil den datammaskina som eg bruker nå. Men eg kan ikkje hugse at LAM hadde kommentar til dette. Skal seie frå om eg oppdagar det heime.

Her vil i alle fall don Quijote dra ut på den tredje utferda, og hushalderska og systerdottera vil prøve å hindre han. Argumentasjonen deira får han til å stå hardare på sitt. Hushalderska har vel rett i at det er i hjernen at don Quijote har det verst … Og Sancho Panza står på som før med ordtaka sine.

Sansón – Salamancas glede og storheit – viser heile tida til Salamanca, det var der han hadde eksamenen sin (tilsvarande vidaregåande opplæring, studiespesialiserande programområde – så eg veit ikkje kor imponert eg er, og det kanskje òg for Cervantes?) frå – Salamanca var altså lærdomssetet framfor noko anna i Spania på denne tida.

Så dreg don Quijote og Sancho Panza mot Toboso. LAM har, etter det eg kan hugse, lite relevant å tilføye, for vår del, altså, men seier at dei tre verselinjene i II.6 er henta frå eit dikt av Garcilaso de la Vega (Elegia I, 202-204).

Dét lurte jeg også litt på: baccalaureusens akademiske kvalifikasjoner. Vi som har lest fransk på et eller annet tidspunkt husker vel at den franske "examen artium" (altså tilsvarende) kalles baccalauréat, forkortet "bac" eller "baccot". Så jeg mistenkte Samson for kun å ha vært gjennom gymnaset. Men på den annen side, så var jo gymnasutdannelse ikke akkurat hverdagskost i Spania på begynnelsen av 1600-tallet, vel...? Riktignok hadde de hatt universiteter "nedi der" i hundrevis av år allerede (oppe hos oss var det jo betydelig verre stelt). Så dermed fantes det altså folk med mer utdannelse enn Samson, og HELT sjeldne kan de ikke ha vært heller. Men skole og utdanning må da likevel ha vært et knapphetsgode? Og dermed blir spørsmålet på nytt: sett med datidens øyne - hvor "eksklusiv" var egentlig Samson, rent akademisk? ER det Cervantes' mening å gjøre narr av folk som blærer seg av mer utdannelse enn de reelt sett besitter? Jeg for min del har ikke helt grepet poenget her, kanskje - men forhåpentlig får jeg mer tak på figuren Samson etter hvert som vi leser videre.

Ja, det er det same ordet, men eg kjenner, like lite som du, til datidas læreplanar. Men det kan verke som Cervantes gjer narr, ja. Den som les, for sjå!

Baccalaureusen framstår ikke som særlig sympatisk, nei. Det virker som han er ute etter å ha det morsomt på andres bekostning. Jeg heier også på dQ og SP!

Fin oppsummering :) Denne gangen var det lite å lese, så jeg begynte nesten å lese videre. De legger omsider i vei til Toboso, og der dukker vel Dulcinea opp, vil jeg tro. Jeg har andre leseprosjekt (og litt jobbprosjekt), så jeg holder meg i skinnet. SP er som vanlig morsom, Samson var også en fornøyelig kar, noe usympatisk kanskje.... Om dette er det viktigste kapitlet i boka, vil jeg være med å diskutere. Det hadde ikke gjort noe om boka var en smule tynnere. Det tar ganske lang tid før de kommer seg ut av huset, synes jeg. Likevel er jeg enig i at del to fenger mer enn del en.