Bokelskere.no

Arto Paasilinna er så sykt random. Og lol. Men jeg er usikker på om dette er min greie, om jeg vil lese mer av ham. Jeg tror ikke det. Jeg synes forresten Den elskelige giftblandersken var bedre (dette sier jeg fordi det er så mange som har sagt til meg at likte jeg den, så burde jeg lese Harens år også). Forresten er det skadelig å lese å Arto Paasilinna, for jeg får så mange fordommer om Finland. Han legger jo bare mer ved på bålet.

Jeg likte starten av boka veldig godt; godt språk og en fengende historie. Men jeg synes historien tapte seg etterhvert bla fordi alt ble veldig overdrevent og usannsynlig.

Jeg synes alt som skjer hos Arto er usannsynlig, helt fra starten av. Det er på en måte befriende. Men man må liksom være klar for å lese det.

Harens år er en av Paasilinnas tidlige bøker (1976). Den er et godt eksempel på hans burleske beretninger. Boka er lettlest og fengende med saftige personskildringer samt fine innslag av solid hjemmebrent badstuhumor. Fortellingen er neppe ment å være en autentisk historie, så her er det bare å slappe av og la seg rive med i Paasilinnas underfundige univers. Skulle man komme til å kalle bøkene for typisk finske, behøver det ikke å ligge noe negativt i det. Alle land har vel et eller flere typiske trekk som kan fremstå mer eller mindre sjarmerende avhengig av øynene som ser.

Harens År er den Paasilinna jeg har likt minst. Favoritten er Kollektivt Selvmord, og når du har lest den trenger du egentlig ikke å lese flere, fordi, let's face it, den er stadig den samme boka.

(forbehold om at dette tilfedig kun de jeg har lest, ca en håndfull.)

Som halvt finne som er mye i Finland, kan jeg ikke si at han skaper mye fordommer mot Finland. Jeg synes fyren bare er morsom. Han innehar en humor som er veldig finsk; veldig sort og dyster, og menneskeskildringene hans er svært preget av det. Tror ikke man skal være så høytidelig på slike ting.

Kunne ikke vært mer enig. Selv har jeg oppdaget en ny, herlig finne :Kari Hotakainen , att på til vinner av Nordisk Råds Litteraturpris i 2004 med romanen " På hjemmefronten". Litt i samme gate som Paasilinna. Finnes det flere slike finner vil jeg gjerne opplyses, evt tipses om andre forfattere som innehar denne vekselsvis tørre og beksvarte humoren.

Kommer ikke på noen andre forfattere i den sjangeren på stående fot, men vi har jo filmene til Aki Kaurosmäki: kølsvart humor, endeløs tristesse og veldig moro. Særlig vil jeg anbefale filmen Skyer i Drift.