Bokelskere.no

Diskusjonstråd for A Tale of Two Cities er med dette oppretta. Heile leseplanen for utvalde verk av Charles Dickens ligg her.

CliffsNotes har samandrag og stoff om romanen.

Eg har laga lenkjer til dei stadene der boka er sitert og utgåver diskuterte (her og her). Og så ligg det god reklame her.

Jeg har kost meg med "A Tale Of Two Cities" lenge og vel. Mine tanker gikk til både "Les Miserables" og "Den Røde Pimpernell" underveis. Jeg har nok også sett for mange parodier på revolusjonens strikkende damer for jeg trakk på smilebåndet når teksten ikke var morsom i det hele tatt. En herlig, grusom historie og vidunderlig kort til å være Dickens.

Det er driv og spenning i To byer. Vi er i London og Paris på slutten av 1700-tallet, i tiden for den franske revolusjonen. Vi følger den rettskafne Charles Darnay, hans eiegode Lucie Manette, hennes far doktor Manette og vennen og bankmannen Jarvis Lorry. På fransk side spiller ekteparet Defarge og deres vinstue sentrale roller.

Som jeg har lært å kjenne Dickens, er de gode, gode, vakre og kloke – mennesker med integritet. De onde, onde og stygge og ikke sjelden utstyrt med en eller annen kroppslig lyte. I denne boken synes jeg likevel bildet er mer nyansert, gir en dypere forståelse for hvorfor personene handler som de gjør. Madame Defarge med sitt spesielle strikketøy, ja til og med den beryktete Hevnersken, får vi en viss sympati for.

Jeg er imponert over hvordan Dickens det ene øyeblikket skildrer enkeltmennesket og tilsynelatende små hverdagslige hendelser, og i neste de store samfunnsomveltingene. Hvordan revolusjonen flommer som et uvær over Frankrike er beskrevet så du nærmest kjenner suget og blir revet med. Boken gir et interessant innblikk både i revolusjonens bakgrunn og skyggesider.

Dickens gjør som ofte ellers, bruk av metoden besjeling, dvs. utstyrer natur og kultur med menneskelige egenskaper. Her gjelder det særlig bydelen St. Antoine, som nærmest fremstår som en egen person: ”Timen var kommet da St. Antoine skulle sette sin redselsfulle tanke ut i livet.” og ”Huløyde St. Antoine hadde bare jublet en uke.” For ikke å snakke om ”den store, skarpe damen La Guillotine”… ”Alt var rød vin for La Guillotine.”

Dette er den mest spennende Dickens jeg har lest; det er ikke så opplagt at ”rettferdigheten skjer fyldest” til slutt. En av de beste – terningkast 6.

Obs. Jeg ser at jeg har foregrepet begivenhetene litt :-)
Har hoppet over noen titler i leseplanen, har ikke funnet dem på norsk. Nå som Bleak House er kommet, skal jeg gå tilbake og lese den:-)

Jeg er også ferdig med "To byer", ei bok i god gammel Dickens stil.
Urolige og farlige tider for hvermannsen i Frankrike, du skulle ikke ha gjort mye galt før du måtte ofre hodet i La Guillotine.
Spionering, angiveri og ondskap i denne farlige tiden kunne gå utover mange uskyldige og tilfeldige mennesker. Derfor ble mange uskyldige, både kvinner og menn dømt til døden eller sendt til redselsfulle fengsler.
Når aristokratiet var nedkjempet, våknet hevnen for de som hadde kjent sult og nedverdigelse på kroppen, slik også for våre "venner" i boka.

Omtalen din ga meg lyst til å se litt nærmere på denne boka. For tiden leser jeg "De elendige" av Victor Hugo, og denne omhandler også tida omkring den franske revolusjon. Jeg hadde egentlig tenkt å lese Dickens' "Store forventninger" etterpå for å sammenligne dem litt. Den kom ut året før "De elendige", og det er den eneste Dickens-boka jeg har. Men kanskje jeg heller burde velge "To byer"? Og jeg ser det er lenge til det blir noen samlesing på "Store forventninger"...

Så hyggelig at du ble inspirert, Bjørg!
Jeg er neppe den rette til å gi råd - har hverken lest De elendige (selv om jeg kjenner historien) eller Store forventninger. Jeg oppfatter at Hugos De elendige er en annen type bok enn To byer. I sistnevnte er vel revolusjonen mer et bakteppe enn bokens hovedfortelling. Dette er løse antakelser fra min side, vet strengt tatt for lite til å uttale meg :-) Hører gjerne andres synspunkter.

Uansett - om du velger To byer håper jeg at du vil like den, og er spent på din sammenlikning.

Litt artig - To byer inspirerte meg til å snuse på Victor Hugos De elendige og 1793 (også fra revolusjonens dager). Har ikke bestemt meg enda, men de er i hvert fall hentet fra bokhyllen.

Revolusjonen er ikke hovedhistorien i De elendige, heller - iallefall ikke i bind I. (Har bare såvidt begynt på bind II, så det er litt tidlig for meg å si noe om den ennå). Men den får på ulikt vis betydning for hovedpersonene. Jeg kan anbefale den varmt - god bok!

Er i gang med Samfundets ulykkelige, som min utgave fra 1929, Nasjonalforlaget, heter. Og liker det jeg leser - fengslende!

Men jeg måtte sjekke mine mangelfulle kunnskaper om fransk historie.....
I To byer er handlingen lagt til tiden omkring den franske revolusjonen 1789.
I De elendige er vi kommet til 1800-tallet, og Napoleon Bonaparte sitter på keisertronen. Det jeg har oppfattet som den franske revolusjonen, er et studentopprør i juli 1830 (stemmer ikke dette?). Det er dette Hugo skriver om når han skildrer det opprøret Marius og hans venner stiller seg i spissen for. Bakteppet i de to bøkene er altså forskjellig. Du vet kanskje allerede dette; jeg trengte en liten oppklaringsrunde.

Tusen takk for ditt gode tips!

Jeg håper jeg ikke narret deg til å tro at boka omhandler selve revolusjonen. Det var derfor jeg var såpass rund og skrev "tida omkring den franske revolusjon". Da tenkte jeg først og fremst på tidsperioden 1789-1815, og "De elendige" omhandler vel i hovedsak tida like etter dette.
(Før jeg leste boka, måtte jeg ta en kjapp oppfrisking av historiekunnskapene siden Historie aldri var yndlingsfaget mitt...)

Marius' historie har jeg nettopp begynt på i bind II. Er ferdig med bind I som gir oss historien til Jean Valjean og Cosette.

Nei absolutt ikke. Er bare glad for at du inspirerte meg til endelig å lese Hugos eget verk (etter 2 - 3 versjoner av musikalen)!

Jo, i Les Misérables bruker Hugo ein liten, konkret episode frå julirevolusjonen. Stor litteratur, dette - og interessant med parallellar mellom desse to store.

Denne fulgte med HTC-mobilen min som gratis e-bok. Jeg har ikke lest noe av Dickens før, så det var fint å høre at denne kanskje fenger!

Så heldig du var da! Håper du vil like boken like godt som meg :-)
Jeg hadde heller ikke lest noe av Dickens før Kjell startet denne samlesingen. Vil absolutt anbefale forfatterskapet. Mine favoritter så langt er Dombey & sønn og Pickwick-klubben - og så Et julekvad selvfølgelig!