Dette er tråd for å diskutere Oliver Twist. Sjølv trudde eg i mange år at den GGG-boka som eg las opp att og opp att i barndommen, var ei norsk utgåve av hele romanen. Dette med familieforholda til Oliver var likevel vanskeleg å fatte, så eg skjønte ikkje heilt samanhengen før eg begynte å sjå filmatiseringar. Men i haust skal eg ta heile originalen, ja!
Dette, dette og dette er til no på Bokelskere sagt om boka.
Den felles leseplanen for Dickens ligg her her.
Viser 33 svar.
Her er lydbokversjonen, lesen av Martin Jarvis, "King of the Spoken Word".
Har lagt inn eit interessant sitat frå The Dickensian for vinteren 2014.
Jeg har aldri hatt noe godt forhold til Oliver Twist. På skolen viste de oss filmen i fjerde klasse, og i og med at jeg alltid har vært veldig sart når det kommer til spennende filmer, er det ikke noe godt minne. Jeg husker at mamma så den tre-fire år senere, og hun sa at den fikk jeg rett og slett ikke lov til å se. Det faktum at jeg allerede hadde sett den på skolen tidligere, gjorde henne mildt sagt sjokkert.
Jeg har aldri sett filmen eller lest boka etter det, og kjenner jeg meg selv rett, blir det veldig lenge til neste gang.
Eg har nå sett ferdig dei 12 episodane av Oliver Twist i BBcs The Charles Dickens Collection. ein dvd i ein "Charles Dickens Box" eller noko slikt som eg kjøpte i julegåve åt meg sjølv i fjor. Eg har sett frå éin til tre episodar ein kveld i veka, anten fredag, laurdag eller sundag. Helst ville eg ha hatt eit heilt fast tidspunkt, med neter, sukkerfri sjokolade og raudvin eller portvin, men ettersom eg er einig med Bibelen i at det ikkje er godt for mennesket å leve aleine, jenkar eg meg etter den andre her i huset. Men i kveld er eg ferdig med dei 12 episodane, og reaksjonen min er todelt:
For det fyrste: Dickens karikerer; det er noko av poenget, noko av heile prosjektet hans (det er så moderne å snakke om "prosjekt"). Men han gjer det lunt, med hint, og med humor. Ingen gjer han dette etter.INGEN. Men enkelte av skodespelarane overspeler, og da blir resultatet overdriving, og alt det lune, det som vi humrar til, forsvinn.
For det andre: Ja, det er så, men som heilskap er desse 12 episodane store. Å, så godt å sjå på det frodige folkelivet i London i fyrste halvdelen av 1800-talet! Her er fleire store scener, som eg humrar til og bøyer meg i støvet for: Ikkje minst tenkjer eg på jakta på Bill Sikes der oppe på taka, og - særleg - på scenene med Nancy. Dette er gripande, dette er livet, dette er Dickens på sitt beste, fordi han skildrar livet slik det er, med alle fasettane som tenkjast kan. Og her har også Bill Sikes sin plass. Og Fagin: han blir spelt av Eric Porter, som spelte Soames i The Forsyte Saga, frå slutten av 1960-åra. Gledeleg gjensyn! Neste fredag skal eg sjå på ein spelefilm. Å, så godt å ha starta feiringa av Dickens-året!
A Black Fagin? A recent report in The Times quoted a report in 1834 of the extraordinary story of Henry Murphy, a 60-year[-]old black man living in a 'filthy bar' in Drury Lane, keeping 13 little girls whom he sent out to beg and thieve for him. He is described as having a face in which 'cunning and ferocity were strongly blended'. Police reported he was 'in the habit of harbouring runaway children' and they were apparently living in fear from 'threats of violence', but he claimed he 'took them in out of charity'.
London Particular, The Dickens Fellowship Newsletter. No. 32, March 2012
... and a real life Dodger? Cameron Nunn, a historian, recently researching child convicts transported to Australia in Victorian times at the National Archives in Kew, found an account of a 13-year[-]old thief, Samules Holmes, written i 1836 by a magistrate for a parliamentary committee. Holmes had been trained as a pickpocket in an East London hide-out almost identical to Fagin's den in Oliver Twist. Holmes said he had been taken to a house in Stepney run by a Jewish man and lodged on condition he gave all he could steal to the man. 13 boys lived there on the same terms. According to Old Baily court records, the pint-sized fresh-faced Holmes had a happy-go-lucky personality. Holmes was sentenced to 7 years' transportation to Tasmania for stealing live birds and food. CD may have seen this item and many other reports like it when forming the character of the Dodger.
London Particular, The Dickens Fellowship Newsletter. No. 32, March 2012
Tja, ikkje så lett å tilrå kva andre skal drive med. Sjølv liker eg ikkje jordbærsyltetøy, og det synest mange er veldig rart. "Og det som er så godt!" seier dei. Og eg kjem vel til å halde fram som medlem av The Dickens Fellowship, sjølv om ein kan halde seg orientert også ved å lese The London Paricular elektronisk - men den digitale versjonen har ikkje vore oppdatert det siste året. Litt spesielt og detaljert, men for folk som bur i Dickensland kan ein jo lettare halde seg orientert om det som skjer og i tillegg ha høve til å bli med på arrangementa.
Eg liker å ha julekveld 24. desember, 1. mai 1. mai og 17. mai 17. mai - og ingen andre datoar. Men 200-årsdagen til Dickens måtte eg ta i kveld, 2. februar, i staden for 7. februar, for da er eg i heimlandet til James Joyce, Liam O'Flaherty, Samuel Beckett og Roddy Doyle. Altså: I kveld har eg sett David Leans filmatisering av Oliver Twist, frå 1948, med Alec Guiness som Fagin og Robert Newton som Bill Sikes. Å, dei - snart kjem eg vel til å seie vi - gamle er eldst: Så mørkt, så dystert, så levande og sterkt! Alltid interessant å sjå ulike filmatiseringar av verk som dette - ulike løysingar ut frå eit felles grunnkonsept: Dickens.
Eg ser på auga til Fagin og Sikes: Dette er stort. Det er slik dei skal spelast. Og bikkja til Sikes, da, som avslører herren sin! Mykje er kutta ut i denne versjonen, men det som er att, er så mykje sterkare. Eg gratulerer Dickens og lesarane hans med dagen 7.2. - og set snart kursen for den grøne øya vest for England.
Har lyst til - meir som ein kuriositet - å fortelje at eg er den lukkelege eigar av eit sett Dickens bøker - 12 stk bøker i brunt "skinn" - med gullskrift - og alle har gulna ark av "tidens tann". Har lese alle bøkene fleire gonger.
Så ble jeg da endelig ferdig med Oliver Twist! Den tok mye lenger tid å lese enn planlagt. Engelsken min var nok mer rusten enn jeg antok før start. Heldigvis fikk jeg mindre og mindre bruk for Dictionary’en etterhvert. Jeg var egentlig ganske ovenpå og ble gledelig overasket over en åpningscene i den siste ”Pirates of the Carrabian” filmen som fant sted i London og viste et mylder av hester og vogner; vogner trukket av 1,2,3 eller 4 hester, med én eller to etasjer, med eller uten tak, for mennesker, kål eller kull, til leie eller for kister. Dette kunne jeg! Det var da jeg fant ut at jeg ikke husket en eneste glose…
Nicholas Nickleby venter på nattbordet. Jeg er veldig klar over at den er dobbelt så tykk som Oliver Twist og dessuten har mye mindre skrift. Jeg har overbevist meg selv om at mine små grå vil ha godt av en ny dose Dickens. Jeg er forberedt! Jeg vet at når det regner hos Dickens så er det veldig vått, når det blåser så blåser det gjennom marg og bein. Jeg har den siste måneden drukket opp familiens forråd av te, samt alt som måtte minne om denne drikken for jeg frøs med Londons kalde sjeler, og det til tross for at de drakk alt annet enn te.
Jeg har derfor bevæpnet meg med ny te, dyne og gode, gamle Oxford Dictionary og håper min sløve hjerne overasker meg og faktisk plukker opp noen nye (gamle) ord og uttrykk. Takk igjen kjellG, jeg har veldig godt av dette!
Når jeg leser Oliver Twist, kan jeg ikke la være å tenke på Richard Herrmanns Seks skudd ved stengetid og andre mord. Herrmann beskriver den gamle rettsalen Old Bailey og den svære galgen i Hyde Park i London. Her ble tusenvis, også mindreårige, hengt. Slik jeg oppfattet det, var galgen trekantet med plass til åtte på hver stokk; slik at det kunne henge 24 personer i galgen på en gang.
Dette gir et dystert og realistisk bakteppe. Det er ikke få ganger Oliver trues med Old Bailey og galgen. Og det er ikke vanskelig å leve seg inn i hvor redd han måtte være.
Så vart òg initiativtakaren til denne lesinga ferdig med Oliver Twist i original. Familieforholda til hovudpersonen er med dette oppklarte, og eg har fått humor, varme og samfunnskritikk på kjøpet. Romanen er skriven i tidsånda med blanding av det melodramatiske og det kritisk realistiske.
Jeg også!
Slutter meg fullt ut til alt det fine som er sagt om Oliver Twist. Blir bare mer og mer sulten på Dickens.
Fikk denne boka av min kjære for et par år siden, og slukte den rått. Hadde ikke lest Dickens siden jeg var ganske liten, da var det David Copperfield og Store Forventninger (i uforkorta utgaver, heldigvis). Jeg synes bøkene var helt herlige og morsomme da, og det synes jeg når jeg leste Oliver Twist og. Karaktertegningene her helt fantastiske.
Ferdig med boka nå i kveld. Utrolig morsomt å lese ei bok jeg har sett flere ganger på tv.
Gjenkjente både personer og deler av handlingen, som er beskrevet på en fortreffelig måte.
Fint å følge denne foreldreløse unggutten i Londons fattigkvarter.
Flere av de eldre russiske forfatterne nevner Dickens navn i sine romaner. Det er ikke uten grunn, kvalitet er vel stikkordet
Og jeg er i gang!
Opplever lesingen omtrent som Kjell, Karin og andre er inne på. En historie jeg kjenner så godt gjennom barnetimen(?), "Illustrerte klassikere", tv, mm - og likevel oppleves det så nytt og facinerende å lese hele boken. Alle Dickens detaljer, nyanser, krumspring og persontegninger - og ikke minst den bitende ironien.
Jeg skal være oppmerksom på Dickens når jeg en gang kommer i gang med mine gamle russere (neste post på programmet). Takk for tipset, Karin!
Da er jeg ferdig med ennå en god bok av Charles Dickens. Da jeg begynte med denne trodde jeg at jeg visste hva den var om, hadde delvis rett, den er jo om Oliver Twist, en foreldreløs gutt, men den er så mye mer. Det er en intrikat historie som holder seg helt til slutten. Vi får vite hvordan de forskjellige skjebnene henger sammen og hvorfor ting ender opp som de gjør.
Hadde til tider problemer med å holde følge med alle karakterene og navnene som ble brukt, men det ikke uvanlig for meg så jeg kan nok ikke holde forfatteren ansvarlig for det. Synes Dickens skriver på en veldig livlig måte som drar deg inn i historien.
Så er jeg endelig i gang med Dickens på originalspråket og det er en helt annen verden enn å lese ham i norsk språkdrakt. Jeg fryder meg over fortellerevnen, det elegante språket og samfunnskritikken. Nå gjenstår det bare å grave fram den gamle Oxford Dictionary’en, da jeg stusser litt ved enkelte gloser. Tusen takk KjellG for at du satt i gang denne "Dickensfeberen", det var på høy tid! Jeg ser virkelig fram til denne vinteren.
Så godt å vere tilbake i barndommens Oliver Twist, denne gongen i original språkdrakt og i uforkorta utgåve!
Eg har ennå ikkje lese så mykje som ein firedel, men eg koser meg over korleis Dickens hudflettar samfunnet ved hjelp av ironi og satire, korleis han viser den råe vaksenverda gjennom eit barns auge og ikkje minst korleis han begynner å leggje ut tråder som vil bli nøsta opp: Vi har hørt om fødselen, vi har så vidt møtt Nancy og vi ser korleis Mr. Brownlow undrar seg over trekk i ansiktet til Oliver ...
Dette er den ene boka av Dickens jeg i det minste har hørt om og kjente til, gledet meg derfor til å lese den. Jeg kjenner igjen skrivestilen (satire og ironi som du nevner) og hans flotte personskildringer, men bortsett fra det så er den helt ulik. Det er forfriskende å lese 2 så forskjellige bøker av samme forfatter. Virker som mange av dagens forfattere holder seg til samme historien gang på gang.
Der jeg koste meg med mat og drikke i The Pickwick Papers, føler jeg med lille Oliver der han går sulten. For ett fælt sted verden kan være.
Gleder meg til å nøste opp trådene, selv om jeg har min teori :-)
Etter tretten kapittel: Vi skjønner at det er noko som koplar Oliver til måleriet. Og Bill Sikes er introdusert. Det lyt vere ein grunn til at han er med i forteljinga ...
Dickens har altså klart å skape interesse hos "the intelligent reader" for korleis dette skal utvikle seg - heilt nødvendig, for romanen vart fyrst seld som hefte, som ein føljetong.
Mens eg, gripen av møtet mellom Nancy og Rose, nærmar meg slutten av romanen, les eg i Dag og Tid for 16.9.2011 at Dostojevskijs fyrste spørsmål etter at han slapp fri frå Sibir i 1854, var: "Kan eg få den siste Dickens-romanen?" Eg skjønner han godt.
Og den skal jeg også ta fatt på med den største forventning!
"Dickens Therapy"
I siste nummer (No. 30, July 2011) av London Particulat. The Dickens Fellowship Newsletter les vi:
Jemima Lewis, a Daily Telegraph columnist, wrote (7.4.11) that during a recent hospital stay, she happened to have a copy of Oliver Twist in her bag and read it all before returning home. She was so happy in Dickens's world, and so distracted from her woes by the cacophonous company of orphans, pickpockets, hypocrites, do-gooders and murderers, that she didn't want to leave it. So when she got home, she kept reading until she had worked her way through the entire canon.
Notisen seier ingenting om korleis det kan gå an å bli spaltist i The Daily Telegraph utan å ha hatt Oliver Twist med i bagasjen.
Og så er eg i gang! Litt av ein knallopning for ein Cervantes- og Dickens-elskar å møte den fyrste setninga i Oliver Twisr att, etter harde økter med Don Quijote:
"Among other public buildings in a certain town, which for many reasons it will be prudent to refrain from mentioning, and to which I will assign no fictious name, ..." - for Don Quijote opnar jo med "En un lugar de la Mancha, de cuyo nombre no quiero acordarme, ..."!
Tilfeldig?
Fantastisk! For et sammentreff!... Vet ikke om du har gått fra asken til ilden her? Genrene (sjangrene? - er det lov å skrive det sånn???) er jo totalt ulike, og der jeg har humret og ledd over "el caballero de la triste figura", har jeg felt et antall tårer over Olivers grusomme skjebne - som jeg for øvrig leser på norsk. Jeg gjenoppdager Dickens nå - takket være denne lesesirkelen du har opprettet. Takk!
Fattighuset kan ha ein modell, melder London Particular: Strand Union Workhouse i Cleveland Street, nær Euston Road, i London. Dickens budde i to periodar rett ved, i Cleveland Street 22 (tidlegare Norfolk Str. 10). Huset har nyleg vorte redda frå nedriving og vil bli restaurert.
Sist sett
