Aj aj, her blir det ikke lett å sette karakter. Å si at jeg har et ambivalent forhold til boka, vil ikke være å underdrive. Starten fengslet meg og jeg tenkte umiddelbart "Dette, dette smaker fugl!", men så msitet den meg igjen. Og slik gikk det, igjen og igjen. Det var ganger jeg tenkte at jeg skulle kjøpe den til fattern til jul, men for det meste rullet jeg meg rundt i solsengen og sa til min kjære at "Nå slenger jeg dritten på havet".
Handlingen om at trøttingen Gregorius forlater sitt liv på impuls virket innledningsvis veldig spennende. Med tiden måtte historien vike til side for overdrevne mengder filosofi, grublerier og en ganske overdrevet hyllest av Amadeu. Okei, mannen hadde flotte tekster, men for faen da, det er ikke akkurat den nye Jesus vi snakker om her.
Etter hvert som hovedpersonen møtte nye mennesker og fikk utbrodert sitt lappeteppe av historier, begynte det hele å bli litt oppskriftsmessig og gjentakende.
Ender opp på 3/6, for enn hvor mye jeg likte de dype tankene og hva de selv fikk meg til å tenke selv uten boken i hånda, så ble det i overkant og jeg leste den ferdig kun på trass.
Sist sett
