Takket være biblioteket på hjemplassen min kom jeg over denne boken. Det var en bok som ”skrek” til meg og jeg har nesten hatt traume med å ikke få tak i den fortest mulig og lese den. Men jeg klarte ikke å holde meg fra fristelsen lenge. Så jeg fjerntlån den. Den var ikke så super duper som baksideteksten sier og var heller ikke så fantastisk som jeg trodde. Men når det er sagt er det ei veldig fin, annerledes og rørende roman og jeg skulle virkelig ønske at den var litt lengre (eller eventuelt en Oppfølger).
Maiblomst kan ikke huske annet enn bobil livet med faren. Når hun er innom en butikk ser hun bilde av en toåring som ble kidnappet for 8 år siden. De har gjort en manipulering av et bilde om hvordan Hun vil se ut i dag. Til sin forskrekkelse ser Maiblomst at det er henne og at hun heter egentlig Natalie Edwards og kommer fra Dogwart.
Boken veksler i annethvert kapittel. Det ene kapittel handler om Maiblomst samt ”faren” og det andre om besteforeldrene i Dogwood. Det er dem som har etterlyst henne gjennom media og har aldri gitt opp håpet om å finne henne igjen. Det handler ikke mye om hvordan Maiblomst lever med faren. Men de møter flere personer som gjør inntrykk på dem og som blir til å bety noe for dem. Man merker at bobil livet er snart ved veis ende. Men allikevel får vi vite litt om bobil livet. Man skjønner ganske raskt at det er ikke drittsekk som har kidnappet Maiblomst og misbrukt henne. ”Kidnapperen” er faktisk en veldig flott person. Du blir nok provosert over å høre det. Men lese boken og du vil skjønne hvorfor.
Jeg synest forfatteren har en stor psykologisk innsikt. Man vet mye om hvordan de ulike karakterene er og ikke på en overfladisk måte. Men mange av karakterene er blitt beskrevet på en måte som gjør at man føler at det er noe muffins med dem og at du har ikke fått vite alt. Det er jo selvfølgelig familien til Maiblomst man føler at det er muffins dem. Jeg fikk faktisk mistanke om at flere av dem hadde noe med kidnappingen å gjøre. Men etter å ha lest romanen er det bare en av dem som har med å saken gjøre. I ettertid ser jeg at det har vært en dysfunksjonell familie hvor alle relasjonene i familien ikke har vært like god. ”Kidnapperen” er også beskrevet godt som person. Da ser man mest på fortiden hans. Det var litt fokus på hva han gjorde og mest fokus på hva han følte, tenkte og reagerte. Det gjør at man får innsikt i hvordan han er mot Maiblomst og hvorfor. Det er med å forteller hvorfor han ”kidnappet” han. Jeg synest forfatteren har fått frem godt at det er flere ting som ikke er bra for Maiblomst selv om hun har det bra. Det er jo med å gi konsekvenser. Hvordan du er oppdratt og er oppvokst er jo med å påvirke deg på godt og vondt. Ellers var det karakterer i boken som var med å irritere og forvirre deg som leser. Jeg kunne nemlig ikke skjønne hvordan de kunne lyge slik at det gikk utover dem selv. Men jeg ser i ettertid at de ikke lygde. De visst nemlig ikke alt.
Boken er utgitt på kristen forlag. I store deler av boken lurte jeg på hvorfor. Det var jo selvfølgelig litt om kristen tro. Men ikke mye. Men på slutten kom ”alt”. Men jeg synest allikevel ikke det var sånn at no skal forfatteren pakke troen på deg. Men det handlet mye hvordan troen var for de ulike karakterene. Jeg synest det var fremstilt på en fin og positiv måte uten at det ble påtrengende og fordømmende. Helt på slutten kommer det fram hva som skjedde den dagen Maiblomst ble ”kidnappet”. Det er en bevisst grunn til at jeg har skrevet kidnapper og kidnappelsen i hermetegn. Jeg blei veldig rørt. For en fantastisk person ”kidnapperen” er. Maiblomst hadde ikke vært i livet hvis det ikke var for ”kidnapperen” og han hadde ikke vært i live uten henne. Der man får mest sympati med ”kindapperen” og ikke familien til Maiblomst med unntak av besteforeldrene hennes. Så dette er absolutt en annerledes roman. Det er ikke den tradisjonell brutale kidnappingen med en ufattelig vond person som misbruker deg på alle måter.
Maiblomst ender tislutt hos hos besteforeldrene sine og hører ikke mer fra ”faren” alias ”kidnapperen”. Jeg lurer like masse på som Maiblomst hva han gjør og hvordan han har det. Jeg savner at forfatteren skriver mer om det.
Sist sett
