Bokelskere.no

Sound of Music-plagiat; er det bare jeg som ser det? :)

...nå skal det sies at jeg også likte boken godt, den var god "tidtrøyte" som en sier... Men jeg synes det er påfallende stor likhet mellom historien til "sound of music" og denne boka.

Eksempler på likheter: i begge historier møter vi en ung jente som har flyktet til et kloster. Hun er akkurat i ferd med å avgi det store løftet, men priorinnen innkaller henne til møte og forteller at hun tror Gud har en annen plan for henne ....-å bli guvernante/nanny i et rikmannshjem. Riktignok er det sju barn i S.O.M og ett i Salvadorena, men barna er i begge tilfeller over gjennomsnittet problematiske. Og barnas far er streng og trist. Han h a r en gang vært veldig glad i musikk, men så skjedde det noe dramatisk som gjorde at musikken, gleden og harmonien forlot huset...

Slik kunne jeg fortsatt- med å hente sentral handling fra Salvadorena og funnet den igjen i S.O.M. Som for eksempel at den unge nannyen etter hvert forelsker seg i den triste, men veldig barske og kjekke mannen i huset...

Tilfeldighet? Til forfatteren av Salvadorenas forsvar, kan det jo i så fall sies at er det er en klassisk historie, som sikkert har gjentatt seg opp i gjennom historien; den unge og vakre guvernanten forelsker seg i husets herre...

Du har så rett, men jeg tenkte absolutt ikke på likheten mellom de 2 historiene da jeg leste boken. Sannheten er at jeg ikke klarte å engasjere meg i boken i det hele tatt. Leste den som en fortsettelse av "Drømmehjerte" og "Senor Peregrino" og syntes denne ble veldig lik og forutsigbar. Dette til tross for de ulike historiene. Jeg leste den ut, men bestemte meg da for å legge den forfatteren på hylla for en stund. Av disse 3 likte jeg "Senor Peregrino" best. Jeg tror disse bøkene ble for " lette" og for "snille" på et vis. De "traff" meg ikke slik som jeg ønsker at gode bøker skal gjøre. Da de ble lagt bort var de like fort glemt.

Jeg skjønner hva du mener med hensyn til at boka er forutsigbar. Jeg er fryktelig sta når det gjelder å fullføre bøker jeg har startet på, derfor leste jeg hele boka, selv om jeg irriterte meg over diverse plattheter. I blant er det deilig å lese bøker som engasjerer sånn passe og som ikke krever så mye...:) Jeg likte også "Senor Peregrino" bedre. Men jeg har ikke lest "Drømmehjerte", og kommer ikke til å gjøre det med det første heller...

Jeg er helt enig med deg i at det av og til er deilig å lese bøker som ikke krever annet enn å la seg underholde. Rett og slett god "tidtrøyte".