Bokelskere.no

Diskusjonstråd for denne fire-akteren fra 1877

Har lest Hele "Samfundets støtter" nå, og synes det er et kjempebra skuespill. Et typisk Ibsen-drama, og det første av hans såkalte samtids-dramaer. Gleder meg til resten.

Syns forresten at slutten var litt vel "happy-ending"-aktig, men sannheten seiret jo til slutt og skjelettene ramlet jo ut av skapene i forholdsvis stort antall. Konsul Bernick var virkelig tøff og modig i de siste scenene.
Det er jo det som gjør Ibsens retrospektive teknikk så velegnet og flott for å skape spenning og dramatisk nerve.

Siste akt i dette stykket er helt fantastisk. Konsulen får seg en skikkelig lærepenge og oppvåkning :)

Frøken Hessel til Bernick:
Ditt navn vil komme til å lyse i ildskrift. I natt vil der bli telegrafert til alle kanter av landet. "Omgitt av sin lykkelige familie mottok konsul Bernick sine medborgeres hyllest som en av samfunnets støtter".

Stykket avsluttes med disse ord fra frøken Hessel:
Da har du lært en skrøpelig visdom, svoger. Sannheten og frihetens ånd, det er samfunnets støtter.

"Samfundets støtter" er ett av skuespillene jeg ikke husker noen ting av fra forrige lesning (for ganske mange år siden), så dette blir spennende.

Starter lesingen om ca. 1 uke.

I Samfundets støtter møter vi personar som tenkjer og handlar ut frå det miljøet som dei er ein del av – skipsbyggjar Aune og konsul Bernick handlar ut frå det sosiale – og dermed også det ideologiske – universet som dei tilhøyrer. Samtidig er dei sjølvstendige individ med kvar sine personlege særtrekk. Dette er ei interessant utvikling frå De unges forbund! Dei er ikkje typar, men individ som står i eit vekselforhold til det sosiale miljøet.

Korleis er det borgarlege samfunnet? Og korleis framstår det? Konsul Bernick er eitt av mange eksempel hos Ibsen på denne forskjellen: Dei årsakene som han kjem med for å forklare handlemåtane sine, dekkjer over det som han eigentleg står for. Og slik han er ute i samfunnet, slik er han òg i familien. Ikkje er han redd for å gå over lik for å sikre profitten heller.

Det er nok eit spørsmål om vi skal tru på konsul Bernick i den siste scena ... Omvender han seg? Skal vi tru på han? Sjølvsagt ikkje. Han seier at han vil avsløre sanninga, men teier om planane om å ta liv. Og han forkynner både at alle som vil, no kan kjøpe aksjar, og at kapitalen bør samlast på ei hand. Skinnheilag er han – ein hyklar. Omvending i ord, men ikkje i gjerning, med andre ord. Ibsen bruker ironi i sluttscena! Høyrde eg nokon nemne Murdoch?

Personene i Samfundets støtter:

Konsul Bernick
Fru Bernick, hans hustru
Olaf, deres sønn, 13 år gammel
Frøken Bernick, konsulens søster
Johan Tønnesen, fru Bernicks yngre bror
Frøken Hessel, hennes eldre halvsøster
Hilmar Tønnesen, fru Bernicks fetter
Adjunkt Rørlund
Grosserer Rummel
Kjøpmann Vigeland
Kjøpmann Sandstad
Dina Dorf, en ung pike i konsulens hus
Fullmektig Krap
Skibsbygger Aune
Grosserer Rummels frue
Postmester Holts frue
Doktor Lynges frue
Frøken Rummel
Frøken Holt
Byens borgere og andre innvånere, fremmede sjøfolk,
dampskibspassasjerer o. s. v.

FØRSTE AKT:

Konsul Karsten Bernick er en rik verftseier og forretningsmann i en liten norsk havneby. Han er aktet av byens borgere som en mann med høy moral. Han er gift med Betty, og de to har en sønn, Olaf på tretten år.

I sin tid svek han kjæresten Lona Hessel til fordel for hennes halvsøster Betty. Mens han var forlovet med Betty ble han oppdaget i sin elskerinnes soverom, noe som fikk dramatiske konsekvenser.

Konsulen talte for et år siden imot at jernbanen skulle bygges, men støtter nå saken for å få anlagt jernbane til byen. Jeg antar at konsulen har endret standpunkt siden jernbanen denne gangen er foreslått som en innlands bane og ikke kystbane som sist gang. En jernbane langs kysten ville kunne true hans skipsfart.

I første akt møter vi "byens fruer" som er samlet i hagen til konsulen og hans kone. Her møter vi virkelig moralens voktere :)

Det blir stor oppstandelse blant damene når første akt slutter med at et skip har ankommet havnet og Lona Hessel er tilbake i byen etter flere år i Amerika. Jeg antar at spøkelser fra fortiden vil ryste familieidyllen i konsulens hjem.

Et sitat fra konsulen:

familien er jo dog samfunnets kjerne. Et godt hjem, hederlige og trofaste venner, en liten tettsluttet krets, hvor ingen forstyrrende elementer kaster sin skygge inn-

Ferdig med gjenlesinga av fyrste akt. Godt driv og fin bruk av den retrospektive teknikken - tenk på alt som blir sagt om samfunn og utlufting og som er hint til hendingar i fortida. For ei utvikling frå De unges forbund! Og Lona Hessel kallar adjunkten for "pastor" . hi-hi!

Dette er så bra, er ferdig med annen akt og kan nesten ikke legge boka vekk.
Nå begynner det å brenne under beina på den moralske og lytefrie Konsul Bernic.
Her vil nok Ibsen vise at selv de "rene, og moralske" besteborgere ikke alltid er så rene som de vil fremstå for allmenheten og fallet kan bli veldig høyt.
Det gjenstår å se hvordan dette vil utvikle seg videre.

Jeg sier som Hilmar Tønnesen : "uff, uff".

Ferdig med annen akt jeg også.
Dette liker jeg :)

Dette sitatet fra konsulen i starten av annen akt når "amerika-besøket" kommer til byen sier mye:
at de just skulle komme hjem nu når jeg behøver en ublandet god stemning både i byen og i pressen.

Ja nå står konsulens plettfrie moral og vakler hehe Fortidens løgn er i ferd med å innhente han og jeg tipper at den kommer frem i dagens lys og setter konsulen i et annet lys enn det han står i nå :)

Konsulen bærer mye på sine skuldre nå.
Det er stor misnøye på skipsverftet etter at konsulen har sakt opp ansatte til fordel for nye maskiner. Konflikten mellom skipsbygger Aune og konsulen vil nok også bli omtalt seinere. Konsulen tvinger Aune til å ferdigstille skipet "Indian Girl" på to dager tiltross for Aune sin advarsler.
Konsulen: det er fra meg fremskrittene må komme, ellers kommer de aldri

Må virkelig si at det var mye handling i akt to. Helt umulig å ikke begynne på tredje akt nå :)

Har lest de to første aktene og er storfornøyd så langt.
Det er jo konsul Bernick som er den mest framtredende samfunnsstøtten, og det er ham mye av handlingen dreier seg om. Det ser ut som han har en temmelig frynset fortid og har begått mange moralske "overgrep" for å komme til makt og penger. Desverre har han trampet på og ødelagt en god del mennesker i sin statusjakt og med sin overbevisning om at han har rett til å handle uetisk i sin såkalte samfunnsstøttende virksomhet.

Andre samfunnsstøtter hører vi mindre til, men de er innom av og til for å be om støtte og hjelp fra Bernick - samfunnsstøtten over alle samfunnsstøtter.

Skibsbygger Aune er en meget interessant karakter i stykket. Som representant for arbeiderne er han redd for at maskinene skal overta arbeidsoppgaver slik at folk mister jobbene. Dette har vært årsak til mange konflikter opp gjennom historien helt siden "Den industrielle revolusjon", men det er en annen historie.

I samtalen / disputten ("KONSUL BERNICK: Jeg har ikke havt bud efter Dem for at disputere [...]") med Bernick har Aune en replikk som (symbolsk) sier svært mye om hva dette dramaet handler om:

"SKIBSBYGGER AUNE: Skuden er pilråden i bunden, herr konsul; jo mere vi lapper på den, jo værre blir det."

Og hvorfor var konsul Bernick oppe hos madam Dorf "den aften"? Hvem er igrunnen Dina Dorf?

Ferdig med gjenlesing av andre akt: Synspunkta som Aune representerer, tilhøyrer kanskje ikkje ei heilt anna historie, for det er nettopp perioden med "maskinstorming", som det heiter når arbeidarane går til åtak på maskinane meir enn på bruken av - og herredømmet over! - dei, som skipsbyggjaren vår representerer. Her viser Ibsen samfunnsforholda slik dei var.

Vi som kjenner samanhengen, ser korleis fortida gradvis blir avslørt og korleis Bernick lyt kjempe for å halde på fasaden. Uttrykket "kalkede graver" i fyrste akt var altså så absolutt på sin plass.

Ja dette stykket er lett å kjenne igjen Ibsen på. Her som i mange av de andre stykkene lar han mange hendelser i fortiden innhente hovedpersonene og deres valg i nåtiden får store konsekvenser for fremtiden.

Hvem Dina Dorf er blir avslørt, men du skal få ha den spenningen frem til Ibsen avslører det :)
Hvorfor Bernick var hos madam Dorf den kvelden er det vel ikke noe klart svar på. Bernick var jo allerede forlovet med Betty når han avla madam Dorf besøk, men konsulen er jo ikke den første som har en elskerinne hehe Hendelsen passer jo bra inn i rekken av umoralske valg konsulen gjør.

Har lest de siste to aktene også, men jeg er ikke sikker på at jeg har fått med meg hvem Dina virkelig er.
Er det noe jeg har oversett eller misforstått, tro?

Slik som jeg leser det er det ingen tvil om at det ble et barn ut av konsulens utroskap og at barnet er Dina. Altså er Dina datteren til Bernick og madam Dorf.
Johan Tønnesen påtok seg ansvaret som barnefaren siden han ikke måtte stå til ansvar for noen og at han skulle reise til Amerika.
For Bernick sto mye på spill siden han var forlovet med Betty, Johan sin søster, samt at han skulle starte opp med forretninger i byen :)

Takk for redegjørelsen.

Konklusjonen er helt sikkert riktig; fikk nok ikke med meg alt under lesingen av akt 3 og 4. Var vel mest interessert i hvordan det gikk med konsulen til slutt ...

Husker jeg rett blir det ganske mange nøtter å knekke og handlinger / replikker å tolke under lesingen av de neste skuespillene også!

Jeg er ferdig men skal ikke røpe slutten.
Dette var et fornøyelig skuespill å lese, likte det svært godt.
Denne kystbyen som det snakkes om er trolig en "kopi" av Grimstad, som både har havn og at de ønsker seg en toglinje.
I boka av Hans Heiberg "født til kunstner" står det :
Det har vært skrevet meget og omstendelig om at stykkets miljø så tydelig er henlagt til en ytterst konkret by, Grimstad.
Han hadde god kunnskap om miljøet og menneskene i den lille sørlandsbyen, og har vel tatt med seg noe som han kan ha plassert inn i sine skuespill.

Det var slik jeg tolket det også.

Jeg har også undret meg over hvem hun er, sitter nå med en følelse at hun kan være en uekte datter av den så "perfekte" konsulen.
Det skulle ikke forundre meg, for han svek jo frøken Hessel for å velge søsteren for hun hadde penger.
Så jeg tror Bernic kan ha "hatt seg" med mor til Dina, skuespillerinnen.

Tenker slik jeg også, særlig siden forfatteren er Henrik Ibsen.
Hos ham kommer det (i alle fall nesten) alltid en mengde lik ramlende ut av skapet etterhvert som handlingen går framover.

Dette må jeg finne ut av ganske snart...

Har som sagt lest skuespillet før, men husker ikke noe av det, så jeg får vel ta fatt på de siste to aktene imorgen ...

Lest tredje akt.

Dette er vel det mest spennende stykket jeg har lest til nå, men det er også veldig forutsigbart (tror jeg).

Dette stykket ble Ibsen sitt hittil største teatersuksess.

Konsulen gjør alt for å bevare sit rykte som en plettfri og moralsk mann i byen.
Er han så desperat at han er villig til å gå over lik for å få dette til??

Skipet Indian Girl er nå sjøsatt selv om den ikke er sjødyktig. Det er meldt storm og vi vet at både Dina og Olaf drømmer om å reise til Amerika, samt at Johan Tønnesen har sagt at han skal reise tilbake til Amerika.
Vil Indian Girl seile og hvem vil befinne seg ombord på skipet??

Ja, tredje akt passar veldig godt nettopp som tredje akt: Enkelte tråder blir nøsta opp - og nye blir lagde ut. Det var ei kjensgjerning at enkelte - mange? - reiarar sendte ut skip som ikkje var sjødyktige fordi dei ville ha forsikringspengane. Ibsen hadde utan tvil god innsikt i kva som var drivkrafta for den samfunnsklassa som nå erobra den økonomiske og politiske makta i land etter land. Og alt dette skapar spenning (sjølv om dei to neste stykka blir meir elegante enn Samfundets støtter på dette området ...

Jeg har også startet og her synest det som det snart kommer uromomenter inn i det kondisjonerte hjem.
Adjunkt Rørlund advarer ved å si bl.a.
Vel vokser det ugress mellem hveten her også,desverre, men det streber vi da redelig å luke opp så godt vi formår. Det gjelder å holde samfunnet rent, mine damer,-

Ja, her kan det komme overraskelser folkens...

Har ikke startet lesingen ennå.
Det virker som Ibsen tar i bruk sin retrospektive teknikk ("spøkelser fra fortiden") her også, og konsulens (ønske)tenkning om at
"ingen forstyrrende elementer kaster sin skygge inn-"
blir gjort til skamme ganske fort.

Får begynne lesingen iløpet av helga ...

Eg har lese innleiinga til Samfundets støtter i kommentarbindet i "Henrik Ibsens skrifter". For å setje det litt på spissen: Kommentarane seier at bakgrunnen for stykket er medierevolusjonen og særleg telegrafen. Ikkje eitt ord om den raske utviklinga av produksjonsforhold og produksjonsmiddel her i landet, ikkje eitt ord om forholdet mellom klassene. Og så treng ein ikkje lese meir enn eit par sider i sjølve stykket før ein ser kor oppteken Ibsen var nettopp av dette ...