Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka inneholder de tre første romanene om Patrick Melrose.
Omtale fra forlaget
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788205459533
EAN 9788205459533
Serie Patrick Melrose-romanene (1-3)
Omtalt sted Frankrike New York Storbritannia
Språk Bokmål
Sider 469
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
De tre første bøkene om Patrick Melrose, og det starter i barndommen. Han er 5 år og familien er i Frankrike der de har feriehus. Foreldrene skal ha fest, og Patrick overlates stort sett til seg selv. Moren er en fraværende alkoholiker og faren en tyrann. I bok to er Patrick 22 og narkoman. Han drar til New York for hente farens aske, og havner i narkorus. I nr. 3 er Patrick tilbake i England og 30 år. Han er nykter og det ser ut til at det kan gå bra, men det vil vise seg i de to siste bøkene...
Litt ujevne de tre. Den første desidert best. Et skikkelig hestespark til overklassen og deres overfladiskhet.
Ikke noe for meg.
Han leste ting i bøker, og tenkte masse på dem etterpå.
Hva er formålet med besøket ditt, sir? Forretning eller fornøyelse? -Ingen av delene -Unnskyld? Hun var en pæreformet, sneglefarget, korthåret kvinne med store briller og mørkeblå uniform.
-Jeg er her for å hente liket av faren min, mumlet Patrick. -Jeg beklager, sir, jeg hørte ikke hva du sa, sa hun med formell iritasjon. -Jeg er her for å hente liket av faren min, ropte Patrick sakte. Hun ga ham passet tilbake. - Ha en fin dag.
Han hadde vært på rusavvenning på diverse klinikker, forlatt et liv med promiskuitet og festing for å gå videre alene i usikkerhet, lik en soldat som har mistet sin leder.
Det verste av alt var at han, etter hvert som han lyktes i kampen mot dop, så hvordan dopen dekket over en kamp for ikke å ligne faren. Påstanden om at alle dreper det de elsker, var for ham bare en vill gjetning sammenlignet med den presise sannheten at en mann blir det han hater.
Pierre hadde tilbrakt åtte år på et sinnsykehus fordi han var overbevist om at han var et egg. - I jævla åtte år, pleide han å si, han snakket veldig fort med en merkelig fransk aksent. - Trodde jeg var et egg. Je croyais que j eitas un æuf Jeg tuller faen ikke. I denne tiden ble den forlatte kroppen hans matet, flyttet, vasket og kledd på av pleiere som ikke hadde noen anelse om at det var et egg de stelte.
Selv når man var våken, var det vanskelig å vite hva voksne mente når de sa ting. En dag hadde han pønsket ut en metode for å gjette hva de hadde tenkt å gjøre: Nei betydde neii, kanskje betydde muligens, ja betydde kanskje og muligens betydde nei, men systemet funket ikke, og han kom til at kanskje alt betydde muligens.
Hun forestilte seg vodka skjenket over is, de sammenfrosne isbitene som ble gjennomsiktige og løsnet fra hverandre, knakingen i isen, som en ryggrad i hendene på en selvsikker osteopat.
Bøker eg har notert meg at eg berre må lese ... så snart eg er ferdig med alt det andre eg berre må lese! For mange gode bøker, altfor lite fritid ...!