Bokelskere.no

Kanskje du kan falle for denne historien fra virkeligheten, det handler om det uforståelige forliset til et hurtigruteskip. Boken heter: «Mayday fra "St. Svithun"»

Kanskje De usynlige av Roy Jacobsen kan være noe?

Jeg leste ferdig septologien, nettopp.
Jeg vet at den berører mange sterkt.
Jeg er selv imponert. Over språk, oppbygging.
Tidvis veldig engasjert.
Blir trett og litt sur av alt det metafysiske våset.
Men du verden!
Veldig, veldig originalt.
Og kanskje et must? For oss Bokelskere..

Sterk roman basert på forfatterens eget liv hvor hun etter tyve år som forsvarsadvokat slutter i jobben, skiller seg og lever ut sin homofile legning. Hun kjemper en voldsom kamp for å få samværsrett for sin lille sønn.

Brutalt ærlig og usensurert! Anbefales på det aller sterkeste!

Les gjerne hele omtalen her.

Hovedpersonen Tara er ikke alene lenger. Hun (og vi) får impulser, ideer og tanker fra andre mennesker, mennesker som sitter fast i den samme virkeligheten som Tara selv.

Innimellom synes jeg teksten er som øvelser i oppmerksomt nærvær. «Lytt etter lydene bak lydene» .Ikke la dagene fyke forbi, men se etter og lytt etter hva de virkelig inneholder.
Tara tar en tur hjem igjen, og der hun sitter på rommet i kjelleren har hun tidligere bare hørt lyden av vann i rørene når Thomas tar en dusj. Sakte sniker hun seg nærmere og oppfatter for første gang at han synger i dusjen, glad og fornøyd. Hun opplever gleden i dette øyeblikket som ellers bare har inneholdt brusing i vannrør.

Ellers kvesser forfatteren blyanten og øker Taras (og vår) oppmerksomheten mot samfunnsproblemer og -ansvar.

Har du elsket de to første bøkene vil du elske denne. Personlig ville jeg gitt den første boka en treer og de to neste en firer. Mulig hjernen min ikke er er opptrent nok til å virkelig sette pris på disse bøkene, på den måten de fortjener.

Hvorfor fortsetter jeg å lese? Vel, det føles ikke som adskilte bøker, men mer som samme, tykke bok. Og nå har jeg ikke lyst til å legge den fra meg før jeg har lest ferdig.

Har du lest bok 1 og ikke vet om du orker mer?
I bok 2 legger hovedpersonen ut på jakt etter årstider, og denne boka er lettere å lese enn den første. Ikke like repeterende, det skjer litt mer. Og etterhvert fikk jeg en følelse av at forfatteren har en plan og et budskap som smått om senn skal fram til både hovedpersonen og leseren.

Hovedpersonen blir fanget i tiden. For alle rundt henne blir verden nullstilt i løpet av natta, og torsdag 18 november gjentar seg som hakk i plata uten at noen andre oppfatter at noe er galt.

Boka er en pussig blanding av 50% treg og 50% fascinerende. Et stykke inn i boka tenkte jeg: «hjelpe meg, dette gidder jeg ikke.» Men så bestemte jeg meg for å fullføre, og det skjedde akkurat nok til å holde på interessen.
Jeg leste et tips fra en annen leser her inne om å lese hele boka i en jafs, hvis det er mulig. Jeg tror det er smart. Hvis man tar den fram av og til og leser litt nå og da vil man lett føle at boka står helt stille.

Forfatteren har planlagt 7 - syv- bøker! Da jeg nærmet meg slutten på bok 1 tenkte jeg å vente til bok 7 kommer ut for å få løsningen. Jeg orket ikke tanken på 5-6 bøker til med samme repetive tekst. Men så leste jeg omtalen av bok 2 og ser at ting tross alt utvikler seg. Så da lånte jeg bok 2 også, da:)

Det er så mange gjentagelser at det er litt utmattende. Samtidig er nok det grepet brukt for at leseren skal føle den samme desperasjonen som hovedpersonen. Å være fanget. I en og samme dag. Som spilles av igjen og igjen.
Og ting skjer, tross alt. Små hint og spor er lagt ut, og hovedpersonen selv tar forskjellige grep for å gjøre livet begripelig og levelig.

Franskmenn har også fenomenet "inneklemt dag"! De kaller det "pont", altså bro. Jeg regner med at det er den røde torsdagen som er broens ene fundament, og helga det andre - broa går over den irriterende arbeidsdagen som ligger mellom.

Dette er bare én av lærdommene fra Stephen Clarkes morsomme roman om en brite i Frankrike. Jeg tror den er nokså sevbiografisk. Hovedpersonen Paul kommer til Paris for å etablere en fransk kjede av britisk-inspirerte tesalonger. Ting går raskt fra eksotisk via morsomt til katastrofalt.

Alle fortidigde supermakter og naboland burde oppført seg som Frankrike og Storbritannia; de har lagt ned våpnene seg imellom for mange år siden, og har i stedet en passelig intens putekrig gående. A year in the merde sveiper over det franske samfunnet fra bunn til topp, fra camembert til korrupsjon, fra streiking til sjekking. Særlig de første 150 sidene fikk meg til å le høyt stadig vekk. Boka mister litt energi midtveis, når vår mann skal prøve å kjøpe seg hytte på landet. Og kjøp og salg av eiendom er og blir et av klodens kjedeligste emner, selv for en humorist som Stephen Clarke.

A year in the merde svinger seg fint og litt uventet tilbake til gamle høyder mot slutten, da alt virker tapt. Veien til et godt fransk liv er å gi etter og bli som franskmennene, er moralen. Anbefales!

Takk takk! Så morsomt at du har lest alle de 3! Jeg har ikke kommet langt inn i nr 2 enda, ikke noe klima enda:D , men jeg synes allerede at den er mer lettlest enn den første.

God helg til deg også.

Filosof og forfatter Kristin Gjesdal ønsket å løfte frem de kvinnelige filosofene og gjennom faget som har samme navn som boken blir vi presentert for elleve kvinnelige filosofer og vi som lesere får overvære samtaler og diskusjoner fra kasserommet.
En lærerik og fascinerende bok.
Anbefales sterkt

Interessant krim der handlingen er lagt til Charon Vounty i Virgina, en småby der hverdagsrasisme lever i beste velgående. Her rykkes vi ut av småbyfreden med en dramatisk skoleskytingsepisode som utløser en storstilt etterforskning, for læreren som blir drept i skoleattentatet er kjent som en omgjengelig og likandes lærer…

Etterhvert avsløres gamle hemmeligheter, rituelle mord og intrikate sammenhenger. Romanen er også krydret med mystiske bibelsitater som den bestialske morderen strør om seg med.

Jeg har faktisk begynt på «om utregning av romfang ll» av Solvej Balle.
Jeg var akkurat ferdig med en annen bok da det spratt opp en kommentar til bok 1, her hos bokelskere. Så leste jeg flere omtaler og kommentarer og vipps så var jeg i gang.

Hovedpersonen blir fanget i tiden. For alle rundt henne blir verden nullstilt i løpet av natta, og torsdag 18 november gjentar seg som hakk i plata uten at noen andre oppfatter at noe er galt.

Boka er en pussig blanding av 50% treg og 50% fascinerende. Et stykke inn i boka tenkte jeg: «hjelpe meg, dette gidder jeg ikke.» Men så bestemte jeg meg for å fullføre, og det skjedde akkurat nok til å holde på interessen.
Jeg leste et tips fra en annen leser her inne om å lese hele boka i en jafs, hvis det er mulig. Jeg tror det er smart. Hvis man tar den fram av og til og leser litt nå og da vil man lett føle at boka står helt stille.

Forfatteren har planlagt 7 - syv- bøker! Da jeg nærmet meg slutten på bok 1 tenkte jeg å vente til bok 7 kommer ut for å få løsningen. Jeg orket ikke tanken på 5-6 bøker til med samme repetive tekst. Men så leste jeg omtalen av bok 2 og ser at ting tross alt utvikler seg. Så da lånte jeg bok 2 også, da:)

Det er så mange gjentagelser at det er litt utmattende. Samtidig er nok det grepet brukt for at leseren skal føle den samme desperasjonen som hovedpersonen. Å være fanget. I en og samme dag som spilles av igjen og igjen.
Og ting skjer, tross alt. Små hint og spor er lagt ut, og hovedpersonen selv tar forskjellige grep for å gjøre livet begripelig og levelig.

My Life Has Been the Poem

My life has been the poem I would have
writ,
But I could not both live and utter it.

Henry David Thoreau (1817-1862)

Great Short Poems - Edited by Paul Negri
Dover Publications

The Night Has a Thousand Eyes

The night has a thousand eyes,
And the day but one;
Yet the light of bright world dies
With the dying sun.

The mind has thousand eyes,
And the heart but one;
Yet the light of a whole life dies
When love is done.

Francis William Bourdillon (1852-1921)
Great Short Poems - Edited by Paul Negri
Dover Publications

Brilliant! Og ganske annerledes enn tidligere bøker av Houellebecq. Dette er umiskjennelig Houellebecq, vi får litt av misantropien og litt flegmatisk kynisme, alt dette vi humrer og ler av når vi leser tidligere bøker av Houellebecq, men samtidig… noe helt nytt! Nemlig romantikeren, Houellebecq. Og jeg liker det!

Tilintetgjøre er en lesefest! Sidene renner unna. Du fanges, oppslukes nikker gjenkjennende og du fryder deg. Jeg nøt denne boka samtidig som den er skremmende, trist og dypt alvorlig. For meg er Tilintetgjøre en soleklar favoritt i min boksamling. En av de beste bøkene jeg har!

The Purple Cow

The Purple Cow

I never saw a Purple Cow,
I never hope to see one;
But I can tell you, anyhow,
I’d rather see than be one.

Cing Ans Après

Ah, yes! I wrote the «Purple Cow» -
I’m sorry, now, I wrote it!
But I can tell you anyhow,
I’ll kill you if you quote it!

Gelett Burgess (1866-1951)

Great Short Poems - Edited by Paul Negri
Dover Publications

Fantastisk! Men eg er usikker på om boka kan kallast eit meisterstykke, ein humor- eller kultroman. Truleg alle tre. Her er det mykje moro med den sers originale karakteren dr. Munk som berserk venstreradikalar med røter i bedehuskulturen. Forteljaren midt i tjueåra går gjennom eit forsinka ungdomsopprør og ender vel som nihilist, ein som verken trur på kapitalismen eller kommunismen, men kan hende punkrock.

Boka er samstundes eit tidsbilete frå Bergen - og merkeleg nok Paris - midt på 1970-talet - ei tid der kjærleiken og erotikken blømar utan tanke på HIV/AIDS. Ein rekke personar vert omtala med dei verkelege namna sine, somme tider berre avdi dei ein gong tok ordet i studentsamfunnet.

Mi utgåve av Sveve over vatna er den originale frå 1982 med billeg gulna papir. I 2008 gav Samlaget ut ei praktutgåve med teikningar på godt hvitt papir, med anna ord ei tydeleg oppgradering av denne klassikaren.