Bokelskere.no

Ved å fornedre meg i Deres øyne har jeg hevet meg i mine egne. Jeg har adlydt min samvittighet.

"De har lidd meget, stakkars lille mor. Men nå skal De ikke behøve å klage mer. De har fått del i de utvalgtes lodd. Det er på denne måten de dødelige blir engler. Det er slett ikke folks skyld. De kan ikke handle annerledes. Ser De, det helvete De har sluppet ut av, er forgården til himmelen. En må gjennom den."

Herr Madeleine til Fantine

Han sover. Hvor tunge kår han enn her nede fristet,
han levde dog. Han døde da han sin engel mistet.
Så enkel en sak: som det alltid hender
at natten faller på når dagen ender.

Kjærligheten har barnaktigheter, andre lidenskaper har småligheter. Skam over de lidenskaper som gjør menneskene små. Ære være den lidenskap som gjør dem til barn.

Kjærligheten, det er englenes hilsen til stjernene.

Borgerskapet er ganske enkelt den delen av folket som er tilfreds.

Han tok Marius' hode i sine hender og trykket det til sitt bryst, og begge to gråt. Det kan være uttrykk for den høieste lykke.

Og fortvilelsen er det siste våben, det som undertiden bringer seier; ...

Han var ennu for ung til å vite at intet er så mulig som det umulige, og at man alltid må regne med det uberegnelige.

Om natten, når de var der, syntes haven å bli levende. Blomstene åpnet seg omkring dem og sendte dem sin luft. Og de selv åpnet sin sjel for blomstene, og hvisket elskovsord som fikk trærne til å skjelve.
Hvad var det så for ord? Luft. Barnaktige tåpelige, intetsigende ord, latter av ingenting, alt dette som er det dypeste og fineste som kan sies, det eneste som er umaken verdt å si og å høre på.